100.000 vinylplater med høy verdi

På 60 år har Ragnar Ridder-Nielsen skaffet seg nærmere 100.000 vinylplater. I fjor meldte Kapital om en tre- eller firedobling i verdi for visse sjangerspesifikke plater, men for Ragnar har musikken alltid vært viktigere enn penger.

– Jeg fikk platespiller og tre singler i julegave av mine besteforeldre. En av platene var «Move it» med Cliff Richard og The Drifters. Etter at jeg hørte den, var det gjort, og alle pengene gikk til plater. LP-er var dyre, men singler var overkommelig når man pantet flasker og luket i åkeren, sier Ragnar Ridder-Nielsen (70) fra Larvik.

Han har vært en ivrig vinylsamler siden han fikk sin første plate i 1959. Seksti år senere sitter han definitivt på en av landets største platesamlinger – kanskje til og med den aller største.

Han anslår at han har rundt 50.000 LP-plater og 40.000 singler. Hovedsamlingen er fra 60- og 70- tallet, og den inneholder alle typer musikk. Singelsamlingen har han også beholdt i sin helhet.

Mange norske medier har det siste tiåret meldt om en kraftig verdistigning på visse vinylplater, men for Ragnar er ikke det viktig.

– Det var en tid hvor også CD-er kunne hives i søpla, men nå begynner de å stige i pris. En annen ting jeg ler godt av, er alle eskene med kassetter på loppemarkedene. Før fikk du hele esken gratis. I dag kan den gå for noen hundrelapper. Det tror jeg er hipsterne sin fortjeneste. Ære være dem! ler Ragnar. Samler ikke penger

Med nærmere 100.000 vinylplater har Ragnar naturligvis viet mye plass til riktig oppbevaring.

– Det er klart at det tar plass, men jeg har ei veldig snill kone som lar meg bruke andreetasjen og loftet til oppbevaring. I tillegg leier jeg varme lagre. Riktig temperatur er viktig, og der et er ikke bra om det kommer kondens på platecoverne.

Men til tross for at han er opptatt av å bevare platene, har han ingen planer om å selge samlingen videre. Hvor mye samlingen hans er verdt, er han helt uinteressert i.

– Jeg har ikke samlet på penger – jeg har samlet musikk. Det viser seg at det jeg hadde råd til å kjøpe på salg som tenåring på 60-tallet, har kommet opp i stygge verdier. Jeg selger noen få plater som jeg har dubletter av, men for meg er musikken viktigere enn pengene, forteller Ragnar.

Vinylplater i sjangeren progrock er angivelig de som har hatt den største verdistigningen de siste årene.

– De fleste i dag er ikke like altetende som jeg var i mine yngre dager. Jeg har alt fra ekstremjazz til popmusikk, og folk lurer jo på hva jeg skal med det. Men jeg har ennå ikke funnet en eneste LP hvor det ikke er ett nummer jeg synes er ålreit, sier platesamleren. Mangedoblet verdi

Vinylplatens verdistigning kan ifølge forfatter Børre Haugstad skyldes flere faktorer. Få kjenner vinylplatens historie som ham, og i oktober gir han ut den tredje delen av bokserien «Vinylens historie», som i denne omgangen tar for seg comebacket fra 90-tallet til nåtid.

– Jeg kjøpte Terje Rypdals album «Min Bul» for 40 kroner i 1970. Som fattig student i Oslo solgte jeg det for ti kroner noen år senere. I dag er det verdt ti tusen, sier forfatteren.

Han forklarer videre at den eksplosive verdistigningen avhenger av antallet trykte eksemplarer. Det finnes ikke mange eksemplarer av albumet til Rypdal, i tillegg til at mange etterspør det.

– Sånn sett er det ikke så stor forskjell på vinylplater og leiligheter. Verdien vokser ved stor etterspørsel og lite tilbud. En leilighet i Oslo på 60 kvadratmeter kostet kanskje 30.000 kroner på 70-tallet. Nå finner du samme leilighet til seks millioner kroner.

Haugstad forteller videre om Michael Jacksons «Thriller» fra 1982, verdens mest solgte album, som den gang gikk for under hundrelappen. For noen år siden ble et perfekt ivaretatt eksemplar solgt for 20.000 kroner.

– Hva med gamle klassikere, som ABBA-platene mange har liggende på loftet?

– ABBA startet jo i uskyldens tid, da folk utelukkende kjøpte platene fordi de likte melodien. Derfor ble de ofte brukt, og derfor er det mange som er herpa. Men de få eksemplarene som er virkelig flotte, kan gå for noen tusenlapper, sier forfatter Haugstad. Det nye kunstverket

Verdistigningen på platene avhenger altså av antallet eksemplarer, men Haugstad presenterer en annen tendens som utvilsomt har innflytelse.

– Store nasjoner som Russland og Kina, i tillegg til flere land i Sør-Amerika, har begynt å ta del i vestlige kulturmarkører. Markedet for vinylplater har rett og slett blitt veldig mye større.

Sjanger spiller også en vesentlig rolle for denne verdistigningen. Særlig innenfor progrock-sjangeren har vinylplatene fått et gedigent comeback. Haugstad forklarer at disse platene ofte er produsert i lave opplag. I tillegg understreker han at sjangerspesifikk musikk ofte regnes som mer tidløs og slitesterk enn popmusikken.

I løpet av de første tiårene av vinylens gullalder handlet platene utelukkende om musikken. Men i løpet av 80-tallet begynte det å utvikle seg en samlekultur. Siden den gang har det blitt nærmest vanlig at artister og band gir ut helt spesielle plater – som naturlig nok blir samleobjekter. Det kan eksempelvis gjelde farget vinyl eller omslag med helt særegne trykk.

– Plater er jo relativt sett veldig billig. Kunstverk kan derimot være verdt mange millioner kroner. Men de aller mest sjeldne vinylplatene går nå for over 100.000 kroner. Vinyl kan fort bli det nye kunstverket, sier Haugstad. Sjekk verdien!

Tilbake på loftet i Larvik baner platesamleren Ragnar vei i labyrinten av vinyler. Hovedsamlingen fra 60- og 70-tallet preges av store navn som The Beatles og Queen.

Sammenhengen mellom antallet kjøpte platespillere og plater de siste årene, har i Ragnars øyne en direkte kobling til eldre generasjoners behov for «a trip down memory lane». Han tror at musikken i sin helhet er viktig for folk av nostalgiske grunner, og at det økende platesalget dreier seg om folks opplevelser og minner.

– Det som er greia med miljøet i Norge, er at det finnes mange musikkinteresserte, men veldig få seriøse samlere. Det har nok mye med å gjøre at plater har blitt så dyrt. Å begynne å samle nå kan man bare glemme. Når storsamlerne har fått det de vil ha, vil prisene sannsynligvis synke igjen.

– Sånn sett burde man kanskje gi en liten advarsel til eldre som har LP-er og singler liggende på loftet. Sjekk ut verdien før du selger dem for 20 kroner per stykk, avslutter platesamleren. (UNDERSAK) Historien om vinylplaten: – En levedyktig nisje

De første vinylplatene ble utviklet i USA i 1949, men vinylplatens egentlige æra startet ikke før utdankingen av steinkakene, kanskje bedre kjent som grammofonplater, i 1958. Vinylekspert og forfatter av «Vinylens historie» 1, 2 og 3, Børre Haugstad, tar oss kort gjennom platenes utvikling.

– Det var ikke fordi steinkakene var upopulære. Tvert imot var de kanskje en av tidenes største suksesser. Men platebransjen fant fort ut av at det var mer lønnsomt å drive med vinyl, forklarer Haugstad.

I Norge var det generelt lite penger blant ungdommen gjennom 60-tallet, og i løpet av tiåret ble det solgt få LP-plater grunnet den høye prisen. Artister og band kunne havne på topplistene ved noen få hundre solgte eksemplarer. Singelplatene ble derimot veldig populære.

Men i 1970 skjer det som Haugstad beskriver som en revolusjon for vinylen.

– Vanlige folk og ungdom begynner å få mer penger mellom hendene. På 60-tallet var norsk rock veldig uselvstendig, men i løpet av 70-tallet begynner en rekke artister og band å synge på norsk.

– Langt flere kjøper norske plater, og vinylsalget øker noe voldsomt. Platespiller-salget øker også, og vinylkulturen blir mer normal. Men det som skjer i løpet av det samme tiåret, er kassettens innmarsj, sier Haugstad.

Kassetten ble en stor utfordrer for vinylen, og de to lydgjengiverne utviklet seg noenlunde likt fram mot 80-tallet. Da kom CD-en.

Fremmarsjen av CD-en og CD-spillerne ble en enorm melkeku for platebransjen, og vinylsalget ble tilnærmet borte. Gjennom store deler av 90-og 00-tallet var det rett og slett ikke plass eller behov for vinyl.

– Det som har skjedd de siste ti årene, er at CD-salget har kollapset på grunn av internett og digitale streamingtjenester. Uten musikk i noen form for fysisk format, har LP-platene begynt å komme tilbake. Det kan det være flere grunner til, sier vinyleksperten.

Det er ikke gjort vitenskapelige undersøkelser rundt årsaken til vinylens gjenkomst de siste ti årene. Likevel forteller Haugstad at man kan konstatere at LP-salget har økt kraftig, men ikke slik som i gamle dager.

– Akkurat nå er vinylen en levedyktig nisje. I 2010 kjøpte nordmenn 4000 platespillere. Nå er det solgt 100.000 til sammen i løpet av de ti følgende årene. Det er i seg selv et bilde på at det har skjedd noe med kulturen.

– De store stjernene som Elvis, The Beatles og Bob Dylan kom jo originalt på vinyl. Derfor tror jeg at det nye oppsvinget blir drevet av eldre menn og kvinner med god råd. Det bunner nok i et behov for et fysisk format, og en form for nostalgi, avslutter Haugstad.

(Kilde: Børre Haugstad / bøkene «Vinylens historie» 1, 2 og 3)