Det hendte på denne dagen
1934: Den sovjetiske partisekretæren Sergej Kirov ble myrdet i Leningrad. Drapet utløste massearrestasjoner og påfølgende rettssaker mot ledende medlemmer av kommunistpartiet. Den omfattende utrenskningen i partiets rekker, som var beordret av Stalin, har gått inn i historien under betegnelsen Moskvaprosessene. Nærmere 50 personer fikk dødsdom under prosessene. Ifølge Store norske leksikon dannet rettssakene likevel bare høydepunktene i en utrenskning som rammet millioner av mennesker og særlig var rettet mot partiveteraner med fartstid tilbake til revolusjonen i 1917. Historikere har spekulert på om Stalin selv kan ha beordret drapet på Sergej Kirov, som et påskudd til å konsolidere sin makt i kommunistpartiet.
1953: Den første utgaven av Playboy kom ut i USA. Grunnleggeren av magasinet var den forhenværende Esquire-medarbeideren Hugh Hefner, som delvis hadde finansiert utgivelsen med penger lånt fra sin mor. «Vi er ikke et familiemagasin,» konstaterte Hefner i lederartikkelen, for å rydde enhver misforståelse av veien. Marilyn Monroe vinket fra forsiden av bladet og var også Playboys første midtsidepike. Opplaget på omkring 54.000 ble utsolgt i løpet av kort tid. Et pent eksemplar av premierenummeret fra 1953 skal i dag være verd ca. 600 dollar på samlermarkedet. I velmaktsdagene på 1970-tallet hadde den amerikanske utgaven av Playboy et opplag på mellom fem og seks millioner. Siden sank opplaget jevnt. I mars 2020 annonserte Playboy at vårens papirutgave ville bli den siste, og at magasinet for fremtiden ville være en ren onlinepublikasjon.
1955: 42 år gamle Rosa Parks nektet å overlate sitteplassen sin til en hvit mann på en buss i byen Montgomery i Alabama. Den afroamerikanske kvinnen ble arrestert og fengslet, men løslatt kort etter mot kausjon fra lokale borgerrettsforkjempere. Hendelsen førte til en massiv boikott av busselskapene i Montgomery, og til at amerikansk høyesterett i 1956 erklærte raseskillelovene i Alabama for grunnlovsstridige. Etter sin modige protesthandling ble Rosa Parks et symbol for hele den amerikanske borgerrettsbevegelsen. I 1996 ble hun tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Rosa Parks døde i 2005, 92 år gammel. Ved hennes død ble de fremste setene på alle busser i Montgomery og Detroit avstengt med svarte sørgebånd.