Evensen: Hva er Kongen av Bislett? Utenomjordisk? Ja

tBISLETT STADION: Jacob Ingebrigtsen ble kongen av Bislett. Aldri før har en norsk løper vunnet Drømmemila. Og høyest av alle jubler stevnegeneral Steinar Hoen. -Dette reddet kvelden, skrek han.

3.46.46, verdens beste tid på distansen - og Jacob viser en stayerevne som overgår alle -ihvertfall på Bislett. Det var bare 14 hundredeler, eller mindre enn et øyeblunk, unna Europarekorden. Jeg får tårer i øynene av slik toppidrett. Joda, jeg vet. Jeg er lettrørt. Men søren ta...

HVA ER HAN LAGD AV?

Hva er denne unggutten lagd av? I tillegg til nye tatoveringer over hele kroppen, er vår Kongen av Bislett lagd av en vilje og selvtillit man sjelden ser. Utrolig. Imponerende. Han er utemjordisk. En alien fra en fremmed friidrettplanet. Samtidig ser det ut som om brødrene, Henrik og Filip, savner pappa Gjert i treningen. De er skygger av seg selv. Rett og slett trist å se. Filip ga seg etter noen runder på halvmila. Henrik fullførte og var kveldens mest sporty. Dessverre blir det ikke medaljer av slikt.

Men Jacob derimot, lager fest. Den europeiske rekorden til Steve Cram ble satt helt tilbake i 1985, også på Bislett. Den lyder på 3.46,32. Kongens tid er norsk rekord og årsbeste i verden. Og den sjette beste tiden i verden noensinne.

– Da jeg kom ut på stadion, tenkte jeg at nå ligger alt til rette for et godt løp. De var en fin opplevelse i oppkjøringen til VM, sa Jakob Ingebrigtsen til NRK. Han var ikke altfor skuffet over at det ikke ble europarekord.

– Man kan ikke ta alt på en gang. Jeg er veldig glad for å komme under 3,47 minutter. Det er greit å ha noe å springe for neste år også, sa han. Han fikk også spørsmål om hva han tenker om dobling av distanser i VM.

– Hm, det kan bli spennende. Sa Jacob. Og så bærer det rett på treningsleir i høyden før VM i Eugene.

Hvis vi ser bort i fra Vebjørn Rodahl, er Jacob unorsk. Og jeg skal innrømme at jeg blir lei meg fordi Gjert ikke er i bakgrunnen. Jeg får (nok en gang) tårer i øynene av at far-sønn forholdet er som det er akkurat nå. Tiden MÅ lege alle sår.

DRONNINGEN

Men en konge har alltid en dronning. I kveld løp hun på 14.31.07 og slo Ingrid Kristiansens legendariske norske rekord på 14.37.33 fra Stockholm 5 august 1986 (også verdensrekord den gangen). Det er 36 år siden. Dronningens navn: Karoline Bjerkli Grøvdal, 32 år for et par dager siden. Det var hun som tok føringen i løpet, som satte tempo, som gjorde grovjobben de siste rundene. Og som viste seg fra en side vi aldri har sett henne før. Tenk om Karoline kunne hatt spurtegenskaper. Hun ble nummer fire på distansen under Bislett Games.

DEN BESTE DAGEN

– Den beste dagen i mitt liv! Nå er jeg ute av meg selv. Dette har vært en drøm så sykt lenge. Jeg har følt et press for å ta den rekorden, og nå knuste jeg den. Det er deilig, sa Grøvdal til NRK.

– Jeg har aldri opplevd et slikt trykk fra tribunen. Jeg følte at de bar meg rundt. Det var helt fantastisk. Grøvdals trener Knut Jæger Hansen var imponert over eleven han har trent i mange, mange år.

ALLE TRENGER EI HÅND Å HOLDE I

Men en person manglet: Karsten Warholm. Han er i Tyskland til behandlinger og opptrening. Som hans trener Leif Olav Alnes sa til e-tv.no:

-Alle trenger ei hånd å holde i. Du, jeg - og Karsten. Om han stiller i VM, vet vi ikke.

Det ble derfor litt rart å se verdenstoppene i 400 meter hekk konkurrere uten verdensrekordholderen. Veldig rart. Og helt ærlig så tror jeg ikke at Karsten stiller i VM og få uker. Hvis han ikke er helt på topp, hvorfor skal han? Han har faktisk alt å tape. Et års trening må kanskje til. Spørsmålet er om han, som har opplevd alt på en friidrettsbane, klarer å holde motivasjonen opp til fortsatt bli verdens beste dersom det blir scenarioet. Det er liksom en betydelig verre oppgave i tusendelsidretten 400mtr hekk enn eksempelvis Therese Johaugs ufrivillige avbrekk og comeback - uten sammenligning forøvrig. Friidrett er en verdensidrett, mye mer jevnt mellom toppene enn i langrenn. Kun fremtiden vil vise.

HVORFOR ALL DENNE MUSIKKEN?

Så til stevnet: det var deilig med folk på tribunene igjen. Men en ting forundrer meg: Hvorfor musikk hele tiden? Det blir rett og slett for anmasende. En effekt skal brukes for å understreke en stemning. Og lydprodusenten burde vite at når det er speaker-tjeneste bruker man ikke musikk med vokal når speaker snakker. Slitsomt. Ekstremt slitsomt. Dramaturgi skapes ved å overraske, ved å bruke effekter på rett tidspunkt, ved å understreke en stemning. Her må det nytenkning til.

Når det er sagt: Jeg gleder meg allerede til neste år. Hurra for norsk friidrett.