Gradvis ble interessen for foto generelt vekket, og Tonje begynte å fotografere andre typer motiver. Ganske raskt forsto hun at det var gatefoto som skulle bli hennes store lidenskap.
- Jeg har alltid vært glad i å vandre gatelangs i byen uten noe bestemt mål eller mening, og med et kamera fikk denne interessen en ny dimensjon. Jeg går aldri noe sted uten kamera, og mange av bildene mine blir til på vei til og fra jobb. De fleste bildene tar jeg når jeg er ute og går alene, men jeg går også på fototurer med andre gatefotografer i Oslo, forteller Tonje til e-tv.no.
'
Tonje Sivertsen er 46 år og jobber til daglig som bibliotekar på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Interessen for foto begynte for rundt fem år siden, da hun var på et jobbseminar i Berlin og kom over en nedlagt fornøyelsespark, noe som førte til en fascinasjon for «urbex»; utforsking og fotografering av forlatte bygninger og andre menneskeskapte ting.
Spikersuppa i Oslo, 29.09.2021 Jeg gikk en rolig kveldstur i Oslos våte og stille gater denne sene høstkvelden helt på tampen av september. Oslos kulturliv og restauranter hadde nettopp åpnet opp igjen etter den lange Corona-nedstengningen, men på grunn av regnet var det få mennesker i sentrumsgatene. Jeg hadde ikke tatt et eneste bilde på flere dager, men plutselig var det to eldre herremenn foran meg som fanget interessen min, der de spaserte i rolig passiar, muligens på vei hjem fra en teaterforestilling eller et restaurantbesøk. Akkurat i det øyeblikket jeg løftet kameraet og klikket på utløserknappen, rakk jeg ikke å reflektere over akkurat hva det var som fikk meg til å ta bildet, men i ettertid innså jeg at det var noe metaforisk ved denne scenen som hadde beveget meg. De to eldre mennene, som spaserte så rolig, uten noen som helst hastverk for å nå frem dit de var på vei, med mesteparten av livet bak seg, utstrålte en en blanding av livserfaringens trygghet - kanskje til og med visdom - og vemod, og jeg ble rørt av synet av de to vennene i livets høst.
Selv om det ofte kan være en slags historie i bildene mine, er det andre ganger tilstrekkelig at jeg får øye på noe noe som fremkaller en estetisk nytelse eller en spesiell stemning. I dette tilfellet var det kombinasjonen av mørket, regnet, de spennende fargekontrastene - overgangen fra det varme til det kalde - og refleksjonene på den våte bakken, som fikk meg til å stanse opp og løfte opp kameraet, og jeg trengte ikke å vente veldig lenge før det siste manglende elementet kom spaserende inn i bilderammen.
Rådhuskaia i Oslo, 29. september 2020. Jeg var mye ute og gikk i de mennesketomme gatene i Oslo under Coronanedstengningen, og jeg husker byen virket ekstra øde og forlatt denne høstkvelden. Det er som regel mennesker tilstede i gatebildene mine, men av og til er det nettopp fraværet av mennesker som forteller «historien», i kombinasjon med stemningen som skapes av kontrastene mellom lys og mørke og varme og kulde.
Kontraskjæret i Oslo, 16. oktober 2021 Lørdag kveld uken før åpningen av det nye Munch-museet i Bjørvika, åpenbarte himmelen seg som et Munch-maleri. Jeg passerte Kontraskjæret da himmelen var på sitt mest intense, og jeg la merke til en mann med «kunstnerhatt» på hodet som satt alene på en benk, og silhouetten av mannen utgjorde en passende forgrunn i bildet
Frognerbekken, nederst i Frognerparken i Oslo, 19. oktober 2021 En litt dyster og regntung ettermiddag i midten av oktober. Jeg benyttet meg av lang eksponering for at vannet i vannfallet i bakgrunnen skulle få dette litt eventyraktige preget og jeg danderte et blad i forgrunnen. I etterbehandlingen av bildet jobbet jeg med å forsterke det dramatiske uttrykket.
