FOTOGRAFEN: Tonje Siversten med nye gatebilder

Publisert

Hunder er et yndet motiv blant mange gatefototografer, inkludert den hundeelskende undertegnede. Det er lett å forstå hvorfor hunden er et spesielt egnet motiv i gatefotografiet. En av mine store inspirasjonskilder, den kjente Magnum-fotografen Elliot Erwitt, skal ha sagt da han ble spurt hvorfor han fotograferte hunder: “I take a lot of pictures of dogs because I like dogs, because they don't object to being photographed, and because they don't ask for prints.” Selv om det er uenighet om hva som definerer et gatefotografi, enes de fleste om at gatefotografiet ikke er iscenesatt og at motivene ikke bevisst poserer for kameraet. Selv med kameraet rettet direkte mot seg, er hunden, i motsetning til mennesket, helt ubevisst sin egen rolle som motiv i bildet, og sånn sett er hundensom skapt for gatefoto. Med sitt bedårende, og ofte menneskelignende vesen, kombinert med sine manglende hemninger, skaper hunden i bybildet komiske, absurde eller rørende drømmesituasjoner for en gatefotograf.

11 september 2020: Det er få ting jeg synes finner mer komisk enn dyr med menneskelig karakter. Denne hunden, som ser ut som en tvilsom Uber-sjåfør, fanget oppmerksomheten min, og stjal en liten bit av hjertet mitt, en formiddag jeg var ute for å trekke litt frisk luft på jobben

(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)

26. oktober 2021 i Markveien på Grünerløkka i Oslo: Jeg beveger meg ofte i gatene på Grünerløkka, hvor jeg opplever at sjansen for å finne interessante, artige eller stemningsfulle motiver er større enn mange andre steder i Oslo. Det er spesielt når det er mørkt ute, og og det yrer av liv, lys og farger på innsiden av vinduene i Løkkas mange cafeer, barer og små butikker, at jeg føler meg trukket mot denne delen av byen med kameraet. Onsdag kveld denne uka var en slik kveld. Som alltid når jeg er ute og går med kamera, tuslet jeg et rolig tempo med et åpent og utforskende sinn, uten noe bestemt motiv i tankene. Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg griper etter kameraet, men nederst i Markveien denne kvelden sa det klikk da jeg fikk øye på en samojedhund som fulgte like oppmerksomt med på det som skjedde ute på gata som jeg fulgte med på det som skjedde på innsiden av vinduene.

27. august 2020 på Grønland i Oslo: Fotografiet, og kanskje i særlig grad gatefotografiet, handler om å fryse et øyeblikk som er ugjenkallelig forbi. Hver eneste dag skjer det magiske, rørende, komiske, absurde situasjoner i gata, som man som regel er for travel eller for uoppmerksom til å i det hele tatt registrere. En grå høstdag i 2020, på vei til t-banen i mitt daværende nabolag, ble jeg vitne til en små-absurd situasjon, som jeg trolig aldri ville ha ofret en tanke nå, over et år senere, dersom jeg ikke hadde fanget situasjonen med kameraet. Hvorfor denne fredsommelige hunden satt lenket til en Rema-pose alene midt på et fortau på Grønland vil jeg trolig aldri få svar på, men det er gåten som fascinerer meg.

(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)

16. oktober 2018 på t-banen i Oslo: Når jeg tar bilder av hunder foretrekker som regel å bøye meg ned slik at jeg kommer i øyehøyde med hunden. Det hadde verken vært praktisk mulig eller særlig diskrét denne morgenen på t-banen i rushtiden, der folk stimlet seg sammen i den overfylte t-banen. Da var det lettere å rette kameraet ovenfra og ned mot hunden som kikket misbilligende opp på meg med sine kulerunde øyne, der den sto sto inneklemt mellom menneskeben.

Frogner 23. oktober 2019: Nok en vindushund. Det var i en kort jobb-pause jeg møtte det granskende og freidige blikket til denne dachsen i et galleri-vindu på Frogner. Man kan filosofere litt over hvem som egentlig er betrakteren her; fotografen eller den firbente galleri-vokteren som holdt oppsyn med gatebildet på utsiden av vinduet.

(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)
(Foto: Tonje Sivertsen)
Powered by Labrador CMS