SELVGJORT: Dette rommet var fullt av malingsrester og kjemikalier. Julian Nazario Vargas fjernet alt, og innredet med badstubenker kjøpt på Finn.no. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SELVGJORT: Dette rommet var fullt av malingsrester og kjemikalier. Julian Nazario Vargas fjernet alt, og innredet med badstubenker kjøpt på Finn.no. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Julian (37) har kastet seg på badstutrenden – i sin egen utebod

Publisert

Kjersti Busterud / NTB

– Under korona var badstua redningen for meg, sier Julian Nazario Vargas. Han har gjort om et lite, gulmalt uthus til en dampende badstue.

– Det har vært oppe i 90 grader her. Når man heller på vann da, føles det som å stå over en vannkoker, sier Julian Nazario Vargas (37).

Han og kjæresten er såpass glad i badstue at de like godt har bygget om boden i uthuset til sauna.

– Opprinnelig var det en malingsforretning her, og boden var full av maling og kjemikalier. Jeg ryddet ut alt, og kjøpte benker og badstuovn på Finn.no, forteller han. 

Ønsket om badstue kom etter å ha besøkt badstuene ved Oslofjorden gjentatte ganger. 

– Badstue føles rensende, man får svettet skikkelig ut. Men jeg er egentlig ikke så glad i badstue hvis det bare er varmt. Det beste er følelsen man får etter at man først har vært for varm, og så har kjølt seg ned. Det gir en behagelig prikking, og gjør en avslappet på en god måte, sier han. 

I mangel av en fjord å kaste seg ut i, har de plassert et boblebad i hagen, som stort sett brukes som kaldkulp.Trenger bare benk og ovn

Vargas' første forsøk på å skaffe seg egen badstue var mislykket. 

– Jeg bodde i leilighet på Grünerløkka, og søkte styret i borettslaget om å få lage badstue i boden. Det ble raskt avvist, sier han. 

Heldigvis hadde kjæresten både hus og uthus sentralt beliggende i Fredensborgveien i Oslo. 

– Jeg så på noen instruksjonsvideoer på YouTube før jeg satte i gang. Det er egentlig ikke så komplisert å lage en badstue, det er noen benker og en ovn liksom, sier han. 

På gulvet har han lagt linoleum.

– Jeg har ikke laget fullt våtromsgulv med sluk. Badstua brukes cirka en gang i uka, så den tørker fint opp mellom hver gang av seg selv. Jeg bare lar døra stå åpen litt, sier han. 

Badstubenker kjøpte han på Finn.no, og kuttet dem i passe størrelse. Badstuovn ble også først kjøpt brukt, men ble byttet ut med en ny. 

På veggene la han vanlig furupanel. 

– Det er vanlig å bruke kvistfri panel av osp, fordi kvistene blir veldig varme. Men jeg har uansett satt opp ryggstøtter, så det spiller ikke så stor rolle, sier han. 

Han understreker at hans badstue ikke er noen fasit for hvordan badstuer bør bygges.

– Jeg er tilhenger av at ikke alt skal være perfekt. Det er bare å gjøre det!Fra hytte til badstue

En annen som er tilhenger av at en badstue skal være lavterskel, er Hallgrim Børhus Rogn. Sammen med Knut Lerhol har han skrevet boka «Badstufolk», der et eget kapittel handler om hvordan du kan realisere badstudrømmen. 

– Du kan selvfølgelig bygge en badstue fra bunnen av, eller kjøpe en av de mange ferdige badstuene som tilbys. Men jeg er egentlig tilhenger av å bruke det man har – å ta rommet der den gamle gressklipperen står, og gjøre noe ut av det. Det er billig og enkelt, og du får en badstue med sjel, sier han. 

Selv har han laget badstue av bestemorens gamle campinghytte.

– Kona mi er fra Nord-Sverige. Der har de samme badstukultur som i Finland, så hun krevde at vi skaffet oss badstue. Bestemor drev campingplass, så jeg fikk mast meg til en av de gamle laftede campinghyttene hennes, forteller han.

Selv om kravet om badstue kom fra kona, var Rogn allerede godt kjent med badstulivet.

– Jeg hadde en kamerat her i Vang som bygde ei vedfyrt badstue nede ved vannet. Den ble et samlingspunkt for kompisgjengen, forteller han.

Bestemors campinghytte ble plassert nede ved elva, et lite stykke fra Rogns hus, og ble gjort om til badstue med enkle midler. 

– Vi delte hytta i to rom: Omkledningsrom og selve badstua. Hvis du har mulighet, vil jeg anbefale å ha et omkledningsrom. Både for å ha et sted å henge fra seg klær, og fordi det skaper en mellomsone mellom badstua og kulda utendørs, sier han.

Å dele arealet i to kan også ha en annen fordel: At badstua blir liten nok. 

– Hvis badstua blir for stor, vil det ta lang tid å varme den opp. Til privat bruk er det bedre å ha en liten badstue, så får man heller sitte litt trangt de gangene man har besøk, mener han. Må tåle vannsøl

Skal du bygge om et rom, en bod eller en hytte til badstue, må du sannsynligvis gjøre noe med gulvet.

– Du må ha et gulv som tåler vann. Det billigste er nok linoleumsgulv og sluk. For å finne ut hvor sluket skulle være på badstua vår, la vi ganske enkelt plast over hele gulvet, og helte på en bøtte med vann. Der vannet samlet seg, lagde vi sluk, forteller Rogn.

Et annet alternativ er å ha tregulv med gliper imellom, slik at vannet renner ned på bakken på samme måte som med et verandagulv. 

– Da kan du søle så mye med vann du vil. Og det er bare fint om det er litt luftig på gulvnivå, det blir varmt i høyden likevel. I en badstue må man uansett sørge for at det er god ventilasjon. Innluft i nærheten av ovnen og utluft langt unna den er en god regel, sier han. 

Når det gjelder vegger, tak og innredning er det bare å bruke fantasien, men ubehandlet treverk er det beste materialet. Velger du furu, bør du unngå kvister i materialet, fordi furu svetter kvae over en viss temperatur.

– Badstubenker kan du bygge selv, vi lagde benker av treet som sto ved siden av hytta. Men du får også kjøpt ferdige badstubenker hos de fleste byggevarehandler, sier han. Det samme gjelder annet badstuutstyr som badstustein, ovn og termometer.

Rogn anbefaler å bygge benker i flere høyder, slik at man kan velge om man vil sitte på gulvnivå i behagelig temperatur eller svette i høyden.Velg riktig ovn

Å finne den rette ovnen er selvfølgelig viktig. Rogn anbefaler å spørre forhandleren om du er usikker. 

– Du må gjerne overdimensjonere ovnen litt, det er veldig irriterende med en badstue som ikke blir ordentlig varm, sier han. Men legger til at han også her er tilhenger av billige og hjemmelagde løsninger.

– Mange varmer opp badstua med en gammel vedovn, det fungerer helt fint, sier han. 

Skal du montere en vedovn, er det imidlertid viktig at du setter deg inn i reglene for installasjon av ildsted. 

Badstua trenger ikke bare varme, men også lys. 

– Lyset bør ikke være for sterkt. Ha gjerne lys under benkene i stedet for i taket, sier han. 

Selv har han gått for aller enkleste løsning:

– Vi har ikke strøm i badstua vår, men nøyer oss med stearinlys. Det er trivelig og gir lite fokus på kropp, sier han. 

I en badstue er det ikke strålevarmen fra ovnen man er ute etter, men varmen fra steinene. Disse får du selvfølgelig kjøpt, men du kan også plukke dine egne.

KORTREIST: Julian Nazario Vargas har kort vei fra utgangsdøra til badstua i uteboden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KORTREIST: Julian Nazario Vargas har kort vei fra utgangsdøra til badstua i uteboden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Du får en fin lokal vri ved å plukke stein selv. Gå gjerne til et vassdrag for å finne steiner som er blitt avrundet. For å sjekke om de egner seg som badstusteiner, bør du ideelt sett fyre opp et bål over dem, og så slå en bøtte vann på de varme steinene. De steinene som da får sprekker, bør lukes ut, sier han.Typisk norsk panoramavindu

Rogn tipser også om det som er blitt typisk for de norske badstuene: Å sette inn et stort vindu.

– Det er en naturopplevelse å ta badstue. Med et stort vindu kommer man mer i ett med naturen, forteller han.

Han og kona rusler ned til badstua ved elva hver søndag. 

– Det er utrolig fint å avslutte uka uten å tenke på mandag. Det er noe med hele ritualet: Legge vekk mobilen, fyre opp i ovnen og hente vann i elva. Vi kjører også full skrubb og kroppsvask. Jeg føler meg aldri så ren som etter badstue, sier han. 

Han legger til at det er noe eget med kvaliteten på samværet i en badstue, enten det er hjemme eller i en stor fellesbadstue.

Julian Vargas påpeker at man mister litt av det sosiale ved å ha sin egen badstue.

– Jeg liker den sosiale opplevelsen ved å bruke fellesbadstuene, man kommer i kontakt med mange hyggelige folk. Men særlig etter at vi fikk barn er det enklere å få tatt badstue når den står rett utenfor. Og under korona var badstua redningen for meg!(UNDERSAK) Grunnutrustning i en badstue

Det finnes en hel del utstyr man kan eller bør ha i en badstue. Boka «Badstufolk» ramser opp dette:

* Øse: Du trenger to typer øser – en til å helle vann på steinene og en til å helle vann over kroppen. Skaftet bør ikke være av metall, det blir fort for varmt. Øsa til å helle vann på steinene bør dessuten helst ha langt skaft, slik at du ikke brenner deg på ovnen eller skåldes av dampen.

* Bøtter og kar: En fullt utstyrt badstue har tilgang på varmt vann, en bøtte med vann til å helle på steinene, en bøtte med kaldt vann og et vaskevannsfat til å blande lunkent vann i. Flere badstuovner har innebygd tank til å varme opp vann. Alternativt kan du sette en stålbøtte, en kjele eller et emaljert vaskevannsfat oppå steinene.

* Termometer og hygrometer: Termometer og hygrometer gjør det lettere å holde kontroll på temperatur og luftfuktighet. Disse må selvfølgelig tåle høye temperaturer, det finnes et stort utvalg beregnet på badstuer. Plasseres vanligvis i hodehøyde.

* Timeglass: Klokke hører ifølge ekspertene ikke hjemme i badstua. I stedet kan et timeglass sørge for at øktene ikke blir for lange.

* Ved: Veden bør være finkløyvd med jevn størrelse. Det er også veldig viktig at den er tørr, slik at det er lettere å få fyr på den, da varmes badstua opp raskere og røyken ut av pipa blir renere.

Powered by Labrador CMS