Han er vår største fotballstjerne noensinne. La oss nyte

Norsk pressekonferanse: Erling Braut Haaland får spørsmålet overgangen til Manchester City og om han er en del av sportsvasking av idretten. Selvfølgelig må han forvente å få dette spørsmålet, men hva skal han svare?

Ståle Solbakken - og norsk fotball med sin nye president, Lise Klavenes, har lagt lista høyt for å bruke fotballen for å signalisere holdninger og politiske meninger. Jeg synes det er bra. Men hva skal vi forvente at Erling Braut Haaland skal gjøre? Ikke skrive kontrakt med kanskje verdens beste fotballklubb og si net takk til flere hundretalls millioner av kroner? Ja, kanskje. Eller forresten: nei.

Manchester City har en tropp som er stappfulle av unge, rike idrettsutøvere. Og en av verdens beste trenere. Best betalt av hele gjengen blir en nordmann. Nå skal han stå til ansvar for en mulig grisk, arabisk sheik som har så mye penger at de selv ikke aner hvor mye. Er det rettferdig?

Fotballforbundet har forstått at de må lempe på kravene om å engasjere fotballspillerne i politisk problematikk. Det tror jeg er en klok avgjørelse. Om det er for å spare Haaland, vet jeg ikke. Men det ser unektelig litt rart ut at man fra norsk fotball sin side sterkt kritiserer VM-arrangøren for menneskerettighetsbrudd og slaveri samtidig som Haaland indirekte mottar noen millioner om dagen fra samme pengebinge. Uten at fotball-ledelsen i Norge kommenterer det i negative ordlag. At fotballen har blitt storpolitikk kommer man ikke utenfor. Tvangssalget av PL-klubben Chelsea forteller jo nettopp det.

Samtidig er jeg forundret over at vi ikke bare kan være glade for at Norge har en verdensstjerne i fotball. Det har ikke skjedd siden Solskjær ble legendarisk på Old Trafford. Og selv om nok OGS har blitt mer omtalt i medier over hele verden de siste årene grunnet managerjobben i Man U, henger ikke Haaland langt etter i medieomtale. Vi nordmenn skal være så enormt prektige, rettskafne – og politisk riktige.

Hver gang en person utmerker seg, skal han(eller hun) tas for et eller annet. Vi har så vanskelig for å glede oss, for å hylle, for å gå litt galemathias i lutter glede over andres suksess. Istedenfor ser vi etter feil, etter negative ting, etter noe å kritisere for. Er det ikke arabiske oljepenger, er det kjøp av 30 Rolexer eller dyre antrekk og en ekstragavant livsstil.

Herregud: han tjener disse pengene på å score mål. Kan vi ikke heller nyte suksessen hans. Og la Haaland være Haaland.