IKKE HELT SOM ALLE ANDRE

woman-g35d92e3ff_1280

Selvmord: Halvparten har hatt kontakt med psykiatrien. Stor økning i antall

Del artikkelen:
Share on facebook
Share on twitter
Share on email

Nesten halvparten av alle selvmord i Norge skjer blant personer som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus siste år før de døde. Nå lanseres den første nasjonale rapporten som kombinerer kliniske data fra helseforetakene i Norge med registerdata for personer som har dødd i selvmord innen ett år etter kontakt med psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Funnene viser tydelig at mange av de som dør i selvmord under og etter kontakt med disse tjenestene ikke bare har alvorlige tilstander, men også omfattende psykososiale belastninger og opphoping av ulike risikofaktorer.

Sterkt forhøyet

– Selvmordsratene blant pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er sterkt forhøyet sammenlignet med i den generelle befolkningen. Bedre forebygging av selvmord i spesialisthelsetjenesten vil derfor kunne ha stor effekt for befolkningen som helhet, sier Fredrik A. Walby som leder Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I denne rapporten beskrives først utviklingstrekk for selvmord i perioden 2009–2018 blant personer i kontakt med tjenestene. Deretter og for første gang presenteres data fra kartleggingsskjemaet som er utfylt av behandlere som har vært i kontakt med personer som døde i selvmord i 2018 det siste året før dødsfallet.

Hovedfunn fra rapporten

Majoriteten av de som døde i selvmord i 2018 etter kontakt med psykisk helsevern var enslige og kun en fjerdedel var gift eller samboende. Mindre enn en tredjedel var i arbeid og over 40 % var enten uføretrygdet eller mottok arbeidsavklaringspenger på dødstidspunktet.

De fleste personene hadde hatt betydelige problemer over lang tid, majoriteten over fem år. Det var en høy forekomst av tidligere villet egenskade, problemer med alkohol eller andre rusmidler, traumer i barndommen og negative livshendelser i forkant av selvmordet. Forekomsten av helsemessige og sosiale problemer var enda høyere blant personer i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

De store psykososiale utfordringene som mange av de som dør i selvmord har, peker på et behov for et bedre og mer systematisk samarbeid mellom førstelinjetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunene og NAV. Samtidig som det fortsatt er gode muligheter for bedre forebyggingstiltak på systemnivå innad i spesialisthelsetjenesten.