Klart mindre overspising etter ny behandling for de med sykelig overvekt

Pasienter med sykelig overvekt opplevde bedring i livskvaliteten og klart færre episoder med overspising etter ti uker med en ny behandlingsmetode utviklet ved NTNU.

Rådene og behandlingen som i dag møter pasienter med fedme handler mest om å spise mindre, sunnere og trene mer.  I noen av de mest alvorlige tilfellene brukes fedmeoperasjoner.

– Vi mener det er stort behov for en tverrfaglig behandling som tar langt mer hensyn til de psykiske sidene ved sykelig overvekt. Behandlingen vi har prøvd ut bygger på undervisning av pasientene for å bevisstgjøre dem om årsakene til overspisingen, fulgt av øvelser og gruppesamtaler, forteller Trine Tetlie Eik-Nes. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og har ledet prosjektet.

Pasienter som ønsket hjelp

Overspising defineres som gjentatte episoder der man spiser langt mer enn normalt. De 42 voksne som deltok i studien var personer som hadde oppsøkt Fedmepoliklinikken ved St. Olavs hospital for å få hjelp.

Alle hadde fedme av tredje grad, det vil si en kroppsmasseindeks (BMI) på 40 eller mer, eller fedme av andre grad med tilleggsproblematikk. Majoriteten i gruppen var kvinner. Seks personer hadde gjennomgått fedmeoperasjon. 

Sammensatte årsaker

Eik-Nes mener forståelsen og behandlingen av fedme og overspising har vært for snever:

– Forklaringen er mer komplisert enn stor appetitt, genetisk sårbarhet og «latskap». Internasjonal forskning tyder på at 30-50 prosent av de som søker behandling for fedme med en sterk grad av overspising, har psykiske utfordringer med tap av kontroll, for eksempel overspising som varer en hel dag.

Mat som bedøvelse

Ifølge forskeren henger overspising ofte sammen med indre og ytre stressfaktorer. Årsakene kan være mange og sammensatte: for eksempel traumer i barndommen, negative tanker om seg selv, kroppsforakt, problematisk forhold til foreldre og vansker med sosial kontakt.

Mange opplever stigma på grunn av sin store kropp, i familien, i skolen, på jobben og ellers i samfunnet. Maten blir en «bedøvelse» for å klare hverdagen.

– Har du trygghet, gode støttespillere, grei økonomi og en oversiktlig hverdag, er det mindre behov for å regulere følelser med mat, alkohol og andre stimuli, sier Eik-Nes.

– Mangler behandling

Eik-Nes mener helsevesenet tilbyr pasienter med sykelig overvekt livsstilsendringer, mens de egentlig trenger en helhetlig utredning og behandling som kombinerer psykisk helsevern og somatikk.

– Da kan de som har spiseforstyrrelser få en sjanse til å lykkes. Psykologisk behandling brukes for sjelden i behandlingen av sykelig overvekt, og metodene er for få til en så heterogen gruppe.

Ny metode

Behandlingsmetoden som ble brukt i studien ble utviklet av Trine T. Eik-Nes og Kjersti Hognes Berg. Et tverrfaglig team gjennomførte utredning og behandlingen som la vekt på trygghet og åpenhet.

Deltakerne var samlet i 30 timer over ti uker. Etter hver økt med undervisning fikk pasientene, i mindre grupper, trening i å «dissekere» sin egen hverdag. Alle 42 gjennomførte opplegget.

– Vi ville undervise og bevisstgjøre pasienten om sammenhengen mellom vekt og psykisk helse. I løpet av de ti ukene var målet at de skulle bli mer bevisst hvilke utfordringer de hadde i hverdagen, og hvilke strategier som kunne hjelpe. På denne måten fikk hver enkelt tilpassede mål og tiltak, forteller Eik-Nes.

Overføre til eget liv

I løpet av behandlingen ble pasientene mer oppmerksomme på hva som får dem til å reagere og utløse overspising. For eksempel kan opplevelsen av å befinne seg utenfor egen komfortsone døyves med overspising eller «grazing» (konstant småspising).

Flere opplevde at et negativt bilde av egen kropp og skam var en barriere for fysisk aktivitet og et sosialt liv. Det kan forklare hvorfor det er så vanskelig å gjennomføre livsstilstiltak i denne gruppen, mener Eik-Nes.

Mindre spising og uro, mer sosialt liv

En klar bedring ble målt etter de ti ukene.

– Pasientene opplevde nær 30 prosent reduksjon i antall episoder med overspising og en vesentlig bedring i de følelsesmessige problemene – indre uro, angst, nedstemthet, irritabilitet. I tillegg rapporterte pasientene at de opplevde langt mindre begrensninger av sine sosiale aktiviteter, forteller Trine Tetlie Eik-Nes.

– Hva med vekttap?

– Inntrykket er at mange opplevde det, men dette var ikke noe vi målte.

Ifølge forskeren var et viktig poeng med studien å undersøke hvordan behandling på tvers av fysisk og psykisk helse kan fungere.

– Det fungerte godt. At samtlige gjennomførte studien, er i seg selv et svært bra resultat.

– Forbedringen ble målt i løpet av ti uker, men hva vet dere om varigheten? 

– Det kan vi ikke si noe om nå. Vi håper denne studien kan legge grunnlaget for et større prosjekt om sykelig overvekt og psykiske lidelser. Da ønsker vi å undersøke endring over tid, sier førsteamanuensis Trine Tetlie Eik-Nes.

Prosjektet ble gjennomført i Helse Nord-Trøndelag ved Stjørdal Distriktspsykiatriske Senter (DPS) i samarbeid med Fedmepoliklinikken ved St. Olavs hospital.

Av Svein Ingen Meland, Gemini.no

Referanse:
Trine T. Eik-Nes, Kjersti Hognes Berg: A Group Intervention for Individuals With Obesity and Comorbid Binge Eating Disorder: Results From a Feasibility Study Frontiers in Endocrinology 
https://doi.org/10.3389/fendo.2021.738856