MENINGER: KRITISK TIL DEN NYE HUNDELOVEN

Per Morten Hoff er tidligere mangeårig sjef i ITK Norge. han er ivrig jeger, friluftsmann, tidligere friidrettsutøver og langrennsløper. Han har selv to hunder som er en meget viktig del av hans liv. Nettopp derfor har han engasjert seg i den nye hundeloven.
Per Morten Hoff er tidligere mangeårig sjef i ITK Norge. han er ivrig jeger, friluftsmann, tidligere friidrettsutøver og langrennsløper. Han har selv to hunder som er en meget viktig del av hans liv. Nettopp derfor har han engasjert seg i den nye hundeloven.

HOFF: Den nye hundeloven er uklar og gir for mye rom til tolkninger

Publisert Sist oppdatert

Loven er uklar og gir rom for betydelige tolkninger. En uklar lov er aldri bra og særlig ikke når det er snakk om områder som av og til skaper konflikt. Men loven er viktig og gir heldigvis hunden bedre rettssikkerhet på flere områder.

Ny hundelov ble vedtatt i Stortinget 30 mai år. Den burde interessere alle som har hund, passer hund eller vurderer å anskaffe seg hund.

Bare en hund

At enkelte personer ikke liker hunder, må man ha respekt for. Det er et betydelig ansvar å ha hund, og det understreker den nye loven. Uklarheter og misforståelser om hunders adferd burde vært luket ut. Her lukter det «bare en hund» lang vei. Det provoserer en hundeelsker.

I den nye hundeloven står følgende under begrepet hundeangrep:

  • En hund som ikke er sikret og gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade.

Hvordan kan andre enn de som kjenner hunden bedømme om hunden vil leke, eller angripe. Loven gir rom for at enhver kan gjøre inngrep mot en hund som viser tegn på å angripe. Dette inkluderer i verste fall avliving på stedet. Hvordan tolkes; viser tegn på å angripe? Er det at hunden løper mot noen? Hunder skal selvsagt ikke angripe noen, men hvor har departementet vært når det åpnes for så vide tolkninger. Hva er en målrettet bevegelse? Hva er tegn på å angripe? Altså noe som skjer før hunden angriper. Noen hunderaser har et ganske ulikt hundespråk, så hvordan skal det tolkes at hunden har til hensikt å angripe?

Kontroll

Har man kontroll over hunden skal en avstikker mot et menneske eller et dyr kunne stoppes ved en kommando, men hva om det er en vilter valp på fire måneder? Hunder er sosiale dyr og de har behov for å leke og ikke minst har hunder behov for mosjon. Den nye loven synes å legge til grunn at hunder skal holdes i bånd året rundt. Loven svikter også i å rydde opp i en rekke ulovlige lokale båndtvangbestemmelser. Hver enkelt kommune skal fortsatt håndheve båndtvangen, fremfor at vi har en nasjonal bestemmelse.

Etter min oppfatning er det dyremishandling at hunder skal holdes i bånd året rundt, slik det faktisk er i enkelte kommuner.

Per Morten Hoff har selv to hunder av rasen Ungarsk Bizsla. De lyder navnene Kazan og Keino.
Per Morten Hoff har selv to hunder av rasen Ungarsk Bizsla. De lyder navnene Kazan og Keino.

Å be om konflikter

Løper en hund mot en annen hund, enten for å leke, eller for å fortelle at jeg er sjefen, kan eier av hunden avlive hunden som kommer imot, med loven i hånd, om vedkommende påstår at hundens hensikt var å angripe. Hvordan skal det bevises at hundens hensikt var å angripe, fremfor å leke? Hvis hunder ikke sosialiseres med andre, vil de lett miste evnen til å innordne seg i flokken. En unghund skal helt naturlig underkaste seg en eldre hund. Får ikke hunden hilse på andre artsfrender kan naturlig adferd lett forsvinne.

Mer ansvar for eier

Det positive i den nye loven er at hundeeier får et vesentlig større ansvar enn tidligere. Politiet får nå flere muligheter til å ilegge hundefører straff, hvor det tidligere var hunden som fikk straffen. Det totalt meningsløse og hjerteskjærende i den gamle loven om at hele flokken kan kreves avlivet, dersom en av hundene angriper et annet dyr eller en person ble heldigvis fjernet i den nye hundeloven.

Per Morten er en ivrig friluftsmann og bor på Røros etter mange år i oslo. Her nyter han livet med de to hundene Kazan og Keini i de fantastiske fjellomeådene rundt Bergstaden.
Per Morten er en ivrig friluftsmann og bor på Røros etter mange år i oslo. Her nyter han livet med de to hundene Kazan og Keini i de fantastiske fjellomeådene rundt Bergstaden.

Ryddet, men ikke nok

Hundene er trolig bedre beskyttet gjennom den nye loven, ved at det i lovteksten er ryddet opp i en del sentrale begreper. Det gjøres for eksempel forsøk på å definere begrep som angrep og skade. Men dessverre greier ikke loven å være tilstrekkelig konsekvent, når den drar inn svært ullene begrep, som «hensikt om å skade.»

Formålet med den nye loven var at det var objektive kriterier som skal legges til grunn når det fattes avgjørelser rundt en hund sine handlinger. Ifølge Norsk Kennelklubb skal det nå mer til før en handling kan kategoriseres som angrep, og mer til før hunden kan påstås å ha påført noen skade. La oss håpe det er tilfelle, for kombinasjonen av hund som de fleste av oss ser på som et kjært familiemedlem, og andre som en potensiell trussel er ikke lett.

Kanskje kan noen av uklarhetene bli avklart i veilederen, men skjønnsmessige formuleringer hører ikke hjemme i noen lovtekst, selv ikke i hundeloven.

.

Powered by Labrador CMS