Hvem har den beste feiren av midtsommer? Norge eller Sverige?
Hvem har den beste feiren av midtsommer? Norge eller Sverige?

Hvem har den beste midtsommerfeiringen? Norge eller Sverige?

Les om hvorfor vi feirer midtsommer. Det er kanskje ikke som du tror

Publisert

Hvem har den beste feiringe av midstommer? Norge eller Sverige? Og hvis du ikke kjenner til hva svenskene gjør, kan du lese her. Det er store forskjeller.

I Norge ferier vi sankthans med båltenning og båtkortesjer. Men spør du en svenske, er dette ingenting mot deres fantastiske feiring av midtsommeren. Bare hør:

Fire ganger fire mann må til for å reise maistangen på Rättvik i Dalarna i Sverige. De fire står på hver side av en såkalt saks. Denne er laget av lange staur bundet sammen i enden. Etter hvert som stangen kommer høyere, kreves stadig sterkere langånd.

– Til ære for fertiliteten og grøden, poengterer kveldens konferansier.

I toppen av stangen er det som om de to store blomsterkransene svarer med å vaie litt ekstra. Også jentene har pyntet seg med krans i håret, og noen har små buketter i hendene, med minst sju slag. Ifølge gammel tradisjon skal de sju slagene ligge under puten i natt. Dermed vil jentene drømme om han de skal gifte seg med.

Favorittdagen i Sverige er midsommer. Den er kanskje viktige for svenskene enn selveste julaften.
Favorittdagen i Sverige er midsommer. Den er kanskje viktige for svenskene enn selveste julaften.

VIKTIGERE ENN JULAFTEN

– Jeg vil nesten påstå at midtsommer i Sverige er større enn julaften, sier Suzanne Madeleine Svärd.

Hun er én av rundt 40.000 svensker som er bosatt i Norge. Faktisk har hun bodd her i hele 28 år. 25 av disse har hun valgt å reise hjem til Sverige for å feire midtsommer.

Hvis Svärd skal beskrive denne dagen med ett ord vil hun si «inkludering».

– Man feirer ikke midtsommer fire stykker sammen, man tar kontakt med andre familier, treffer venner og venners venner. De eldre barna tar vare på de yngre, og de voksne tar vare på de eldre. Dagen starter med en god frokost. Deretter treffes vi gjerne hos hverandre for en felles lunsj med sild, poteter og jordbær.

Madeleine Svärd.
Madeleine Svärd.

BLIR BARE TILSKUERE

Svärd er fra Årstad sør for Stockholm.

– Også inne i byen feirer man. Men jeg er også så heldig å ha venner som har hytte i den svenske skjærgården og dessuten en ekstrapappa som har båt, forteller hun.

Båtlivet er med andre ord ikke fremmed for Svärd, men hun er likevel ikke like begeistret for den norske tradisjonen med båtkortesje.

– Det er sikkert fint for dem som er med i båtene, men for de andre blir jo mer til at vi bare er tilskuere. Det er ikke det jeg forbinder med midtsommer. På midtsommer skal alle være med, der er jo derfor vi legger feiringen til nærmeste helg.

DAGEN DERPÅ

Svärds teori kan både bekreftes og suppleres av Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum.

–Å legge festen til nærmeste helg er et moderne sosialdemokratisk grep, sier han, – men her i Norge har vi holdt oss til den jødiske tradisjonen og markerer inngangen til høytiden allerede kvelden før helligdagen.

Ifølge Risåsen er de fleste kirkedagene innen den katolsk ortodokse tro nettopp helgenfester. Det er likevel ikke helgenens fødsel man helst ferier, men døden og sjelens ferd mot himmelen. Når det gjelder Jesus og Døperen Johannes (også kalt Sankt Hans), er det altså annerledes. 25. desember er Jesus' fødselsdag, og 24. juni fødselsdagen til Døperen Johannes.

– Vi vet ikke sikkert når døperen Johannes ble født. Men ved å legge datoen ved solsnu, kunne man kjøre den gamle hedenske feiringen inn en kristen kontekst, presiserer Risåsen.

JOBBE ELLER IKKE JOBBE

Sagaen Ågrip er det eldste skriftlige dokumentet som stadfester tradisjonen. Her står det at Olav Tryggvason (963–1000 e.Kr.) avskaffet de gamle blotene. I stedet innførte man en høytid tilegnet døperen Johannes, og 24. juni ble lovfestet som fridag. I middelalderen fikk du bot hvis du arbeidet denne dagen. Slik er det ikke lenger.

I Vestfold forsøkte man å tviholde på fridagen. Men på slutten av 1990-tallet ga også vestfoldingene etter og lot den ordinære arbeidsuka vinne over gammel skikk.

– En uting, mener Sylvelin Hege Sevilhaug. Hun er lokallagsleder i Foreningen Norden i Larvik og stor tilhenger av å holde nordiske tradisjoner i hevd.

Sevilhaug lurer på om ikke sankthansfeiringen har dabbet litt av de siste årene. Så tradisjoner til tross – kanskje hadde det ikke vært så dumt å legge merkedagen til nærmeste helg likevel, for å øke festlysten?

NORSK FEIRING: Bål, båtliv og bading hører med til en ekte norsk sankthansfeiring. Her fra Hellviktangen på Nesodden.
NORSK FEIRING: Bål, båtliv og bading hører med til en ekte norsk sankthansfeiring. Her fra Hellviktangen på Nesodden.

SAVNET BÅLET

Mange steder i landet, særlig langs kysten, har tradisjonsrike arrangementer på sankthansaften.

Selvilhaugs familie drar til Tollerodden i Larvik, der det er musikk, leker og rømmegrøtservering. Når festen rundes av, går turen til Langholtstranda i Helgeroa. På disse kanter sto slaget på Nesjar i 1016. Tradisjonen tro, og hvis været tillater det, tennes bålet klokka 23.00, rett før sola forsvinner bak Lifjell i Telemark.

– Det er fint å være til stede der og se at flere bål brenner. Jeg har feiret midtsommer i Sverige kanskje to ganger, men savnet bålet veldig, sier Sylvelin Hege.

GODT OG ONDT

Et stort bål er et flott samlingspunkt, men som i mange andre skikker og seder lever det gode og det onde side om side. Jo visst er bål koselig, men ildens egentlige funksjon var å skremme bort de onde vettene.

En tradisjon fra vår nære fortid er å plassere halmdukker eller filledukker inne i sankthansbålet. Dette vekker assosiasjoner til hekseforfølgelsene i middelalderen, som skal ha foregått i hele Europa fram til 1750. På den tiden fryktet man spesielt folk som kunne stå i forbindelse med onde makter. Slike mennesker, oftest kvinner, fikk skylden for både forlis og uår, sykdom og dødsfall. Ble man kjent skyldig, var en av de vanligste straffene å bli brent på bålet.

SVENSK SOMMER: Maistangen, dekorert med løv og blomster, settes opp under svenskenes midtsommer og blir gjerne stående lenge etter at løvet har visnet
SVENSK SOMMER: Maistangen, dekorert med løv og blomster, settes opp under svenskenes midtsommer og blir gjerne stående lenge etter at løvet har visnet

FRYKTELIGE SCENER

Tradisjonen med å lage heksefigurer og sette dem inn i sankthansbålet, skal vi ha adoptert fra Tyskland, men på 1700-tallet var det altså ikke bare halmdukker man brant på bål.

Tenk deg en sommerkveld – ikke nødvendigvis en sankthansaften – for 300 år siden: Skrikene fra ofrene blandet seg med gledeshyl fra festende mennesker. Duften av sommerblomster blandet seg med lukten av brent menneskekjøtt.

– Den tradisjonelle bålbrenningen på sankthansaften må ikke ses på som en del av hekseprosessene, presiserer Geir Thomas Risåsen.

– De to ritene var ikke direkte knyttet til hverandre. Sankthansbålet hadde sin egen funksjon: Flammene hadde en beskyttende effekt og holdt onde makter på god avstand, fortsetter han.

Verden har gått videre, men fortsatt bærer sankthansaften i seg en blanding av gammel overtro og det moderne menneskets behov for en fest.

– Sankthans er på mange måter julens motpol. Det er noe høyst magisk knyttet til disse nettene, sier Risåsen.

STANGEN ER OPPE

Men hvor feirer man mest og best? I Norge eller Sverige? Nei, det vil vi nok aldri bli enige om. En ting er likevel sikkert: I Rättvik i Dalarna markeres midtsommerdagen på skikkelig vis.

Der, etter mye svette og strev, peker maistangen på gammelgården i Rättvik rett opp mot himmelen. Her skal den stå hele sommeren igjennom.

Blomsterkransene vaier i vinden. Spellemannslaget spiller opp til dans.

Myggen summer, det samme gjør praten. Snapsglassene løftes, og bak et av stabburene gis det helt andre løfter. Sommeren er her!

Powered by Labrador CMS