Jagland på FB i dag:"Trist som bare faen"

SITAT: «TRIST SOM BARE FAEN: Verden står midt oppe i en klimakrise, matvarekrise, energikrise og økte flyktningestrømmer. Og politiske ledere finner ikke på noe annet enn å fortsette å provosere hverandre.» Dette skriver Torbjørn Jagland, tidligere statsminister i Norge og generalsekretær i Europarådet, på sin Facebook-profil i dag. Jeg tror han har rett.

Her hjemme er politikere i ferd med å miste troverdigheten i folket, ikke minst etter at vi fikk ny regjering. Joda, jeg forstår at Støre & Co har en vanskelig oppgave sett i lys verdenssituasjonen. Men jeg begynner etterhvert også å reagere på opposisjonspartiene med Erna Solberg i spissen - som effektivt har brukt munnkurv på seg selv. I en vanskelig situasjon rent strategisk holder de stort sett kjeft for å la posisjonen drite seg mest mulig ut og ta mesteparten av skyld. Så enkelt er det ikke. Men det føles sånn.

Dette er, for å få makt og stemmer ved neste valg, et særdeles effektivt grep. Mest sannsynlig blir det derfor borgerlig flertall ved neste valg. Men det er en slu og lite respektfull strategi med tanke på det folket de skal tjene. Det er nå denne jobben skal og må gjøres. Lá meg legge til: Det kan kan hende at Erna & Co får seg en skikkelig uppercut med påfølgende stoppspark. De glemmer nemlig Moxnes & Co og en stadig sterkere ytre venstre-side.

Mao: det er ikke alltid taushet er gull. Jeg sier som Erik Bye en gang uttalte: "Politikerne, de er våre tjenere. Folkets tjenere."

Det er ikke mye som minner om det i disse dager.

Og provokasjonenes tid er ikke over. De øker i antall. Nancy Pelosi sitt besøk i Taiwan var en direkte provokasjon av Kina – som har raslet med sablene ovenfor øylandet så lenge jeg kan huske. De påstår at øya tilhører dem og at de skal ta landet tilbake – med makt om nødvendig. Det er ingen umulighet at Putins forsøk på å ta land også inspirerer kinesiske ledere til å gjøre det samme. At Putin og Kinas president ringer hverandre i ny og ne, er rimelig sikkert. Nå foregår det i prinsippet en blokade av Taiwan i en påstått kinesisk militærøvelse. Det skal rimelig god balansekunst til for at dette ikke skal ende i en krigssituasjon hvor supermaktene Kina og USA bruker våpen mot hverandre.

Uff.

Innenrikspolitisk i USA er dette imidlertid en gavepakke til Trump. Ikke mange trodde for en måned siden at han vil vende tilbake etter høringer og grove påstander mot ex-presidenten. Dert blåser amerikanerne i. Nå er jeg særdeles sikker på at dersom han stiller til valg, vil han vinne. La meg legge til: dette er ikke ønsketenkning fra min side. Med Trump i det ovale rom nok en gang, tror jeg ikke at det gjør verdens sikrere, men helt sikkert Nato svakere. La meg minne om at Norge uten Nato, med sine ressurser og strategiske plassering, vil være et ønsket og ganske lett mål for en angriper.

Så har vi Putin - og en krig midt i Europa. At man velger å sette i gang en slik handling, en slik provokasjon - uten å tenke på verdensfreden og menneskers liv, kan jeg rett og slett ikke forstå. Er alle verdens politikere kun ute etter egen, individuell makt? Er individets følelse av å ha makt så enormt betydningsfullt og viktig for dem selv at de uten å blunke finner unnskyldninger for å sette hele kloden i fare?

Jeg finner ikke noe annet svar på det enn JA. Og det er «Trist som bare faen» slik Jagland påpeker.