Mange dør av heteslag i hetebølgen i Europa

Over 300 har dødd i Spania og Portugal av heteslag etter hetebølgene som rammer Europa. Nå advarer Røde Kors folk i områdene. Her får du noen gode råd og hva slags symptomer du skal se etter og ikke minst hva du skal gjøre dersom du har mistanke om at en person får heteslag.

Heteslag er en tilstand med sterk økning i kroppstemperatur som følge av at kroppens temperaturregulering ikke fungerer tilstrekkelig i varme omgivelser.

Forekomsten av heteslag er knyttet til temperatur og luftfuktighet. Hetebølger kan gi "epidemier" av heteslag - særlig blant de eldre. Også yngre mennesker er utsatt. I. Uten rask og riktig behandling kan heteslag medføre død, både for ung og gammel.

Symptomer

Symptomene på heteslag starter ofte med høy temperatur, svimmelhet, hodepine og kvalme. Etter hvert får vedkommende raskere puls. Mer alvorlige symptomer omfatter tørr og rødmende hud (svetter nesten ikke), nedsatt urinproduksjon og dermed sterkt konsentrert urin, besvimelse, sløvhet, forvirring, nedsatt bevissthet og kramper. Skadene forverres jo lengre man venter med behandling.

Når kroppstemperaturen målt i endetarmen går over 41°C, begynner situasjonen å bli meget alvorlig. Ved kroppstemperaturer over 42°C vil det kunne oppstå skader på viktige organer som hjerne, hjerte, nyrer og muskulatur.

Årsak

Opphold i omgivelser med temperaturer som er høyere enn det kroppen er vant til, disponerer for heteslag. Ved temperaturer over 35°C øker faren betraktelig. Akklimatisering til nye temperaturer kan ta fra noen få dager og opptil tre uker. Raske temperaturforandringer er derfor de farligste, og av samme grunn vil reisende gjerne være utsatt. Er det i tillegg høy luftfuktighet vil kroppens temperaturregulering ytterligere forringes, og hvis du i tillegg utsettes for varmestråling, som oftest sol, vil risikoen øke ytterligere.

I tillegg til ovenstående vil følgende kunne disponere:

• Høy egenproduksjon av varme

  • Hardt fysisk arbeid eller intensiv trening

  • Febersykdom

  • Inntak av enkelte legemidler eller narkotiske stoffer

• Nedsatt evne til å kvitte seg med varme

  • Dehydrering

  • Hjertesvikt

  • Barn og eldre

  • Fedme

  • Upassende bekledning

  • Alkoholinntak

Hvem er i risikosonen?

• Alder. Barn og eldre mennesker over 65 år tåler mindre varme.

• Hard fysisk trening. Særlig aktiviteter som foregår over lengre tid.

• Brå eksponering for varmt vær. Hvis du ikke er vant til varmt vær, for eksempel en hetebølge tidlig på sommeren eller reise til et klima mye varmere enn der du kom i fra.

• Manglende aircondition.

• Visse medisiner som betablokkere, vanndrivende medisiner, medikamenter som får blodårene dine til å trekke seg sammen, antidepressiva og antipsykotika.

• Visse sykdommer. Kroniske sykdommer som hjerte- og lungesykdommer og fedme.

Følgende tiltak kan være til hjelp:

• Sørg for å oppholde deg i et gitt klima for en stund før du igangsetter fysisk aktivitet og anstrengelse. Kroppen trenger tid til å akklimatisere seg, noe som tar fra noen dager til et par-tre uker

• Drikk mye og gjerne noe saltholdig drikke (minst 3-5 liter i døgnet). Unngå alkohol

• Sørg for å få i deg noe salt, for eksempel potetgull

• Bruk lett og luftig bekledning. Unngå tettsittende klær

• Vær forsiktig med anstrengende aktiviteter før du har tilpasset deg temperaturen

• Opphold deg i skygge og bo helst i hus med luftkondisjonering

• Avkjøl kroppen med jevne mellomrom, for eksempel ved å bade under soling

• Beskytt deg mot solbrenthet

• Ta det med ro den varmeste tiden av dagen

• Bli aklimatisert

• Vær forsiktig hvis du er i en risikogruppe

Behandling

Ved symptomer på begynnende heteslag må du oppsøke kjøligere omgivelser, eventuelt legge over deg kalde omslag. Hvis det foreligger risiko for besvimelse, må du ikke sette deg i kaldt vannbad uten at noen ser til deg!

Ved mer alvorlige symptomer på heteslag vil behandlingen avhenge av symptomene. Det er viktig å igangsette nedkjøling, men kroppstemperaturen behøver ikke senkes under 40°C. Dette kan skje ved at man tar av deg klærne og plasserer vifter rundt deg, eller ved at du avkjøles i et vannbad eller dusj.

Hvis helsepersonell er tilgjengelig, igangsettes væskebehandling, og eventuelle kramper behandles med medisiner.

Kilde: NHI.no