Godt politiarbeid, sviktende norsk psykisk helsevern - og motstanderne mot smittevern har tatt fullstendig feil

Noen klager på at politiet skyter for fort. Men hvem klager på helsevesenet og deres vurderinger? Smittetallene stiger dramatisk i Norge. Tallenes tale er klar: det er fullt nederlag for vaksinemotstandere og de som mener at smittevern er noe tull.

En mann går amok med kniv på Bislett i Oslo. Enden på visen er at han blir skutt. 

-Politiet kunne løst oppgaven på en annen måte, påstår noen. Jeg er uenig. 

Politiet gjorde det eneste riktige. De kom raskt til stedet og overtok situasjonen på en slik måte at mannen fikk fokuset vekk fra vanlige folk. Først forsøkte de å snakke han til rette. Deretter forsøkte de å uskadeliggjøre mannen ved å kjøre på han med politibilen. Politiet i Oslo gjorde det som manglet i Kongsberg: de gikk inn en «combat situation», dvs at de tok kampen på liv og død. Da mannen angrep og såret en konstabel inne i bilen, ble han skutt med seks skudd. 

Det å forstå alvorligheten av et knivangrep for vanlige folk som ikke har vært i en slik situasjon – eller som har trent på det, er umulig. Kniv er et ekstremt farlig og ekkelt våpen. I kamp med en som har klikket psykisk eller som er påvirket av narkotiske stoffer, er ikke bare en vanskelig kamp men en umulig kamp. Slike gjerningsmenn har ingen smerteterskel. De kjenner ikke redsel. De har ingen andre tanker i hodet enn å angripe, skade samt komme seg videre til neste offer. Bildene fra Theresesgate viser det. Mannen blir påkjørt – to ganger. Han reiser seg opp og angriper.

Jeg vil gi honnør til politiet og til konstablene som gjorde det eneste riktige i den angitte situasjonen.

Men hva med det psykiske helsevernet i Norge? Historien om knivmannen fra Bislett forteller om en som har gjort dette før. For to år siden gikk mannen amok med kniv og knivstakk en tilfeldig forbipasserende med ni hugg. Under rettssaken sier de sakkyndige at det er stor gjentagelsesfare. Og så, bare knappe to år etter, mens han er i behandling, slipper han ut på permisjon? 

Hvordan kan det skje? Alle alarmklokker må jo ringe. Mannen skulle aldri ha hatt den permisjonen. Dette skyldes vurderinger som tydeligvis er fullstendig gale. Og hva slags reaksjoner får det for de impliserte fagmennesker inne psykisk helsevern? Elle for den saks skyld hele systemet?

Joda, det kan høres knallhardt ut, men jeg mener at dette må føre til at det MÅ bli strengere og enda mer kontroll på de som blir dømt til psykiatrisk forvaring og helbredelse. Vanlige folk, et uttrykk som venstresiden i norsk politikk har innført, bør stille krav. Man må innse at vanlige folks sikkerhet og liv er mer verdt enn at psykiatrien og deres pasienter skal kunne bevege seg fritt i samfunnet både under og etter kort tids behandling. Her må vanlige folks sikkerhet telle mer enn at en livsfarlig person «lider» på en psykiatrisk institusjon og slippes ut. Og ikke bare det: alle rapporter som politiet får om ustabile personer – og som rapporteres til helsevesenet, følges ikke opp. Dette er ikke bare politikernes ansvar men også helsevesenet som her svikter gang på gang.

Skal virkelig vi «vanlige folk» finne oss i det? Nei. Nei. Nei.

Smittetallene øker – og motstandere av smittevern tok feil

Hovedtyngden av helsemessige spørsmål i Norge har de siste to årene hatt en fokus: pandemi og Covid 19. Samfunnet vårt ble nedstengt og folk har fikk innskrenket sin bevegelsesfrihet. Hos enkelte førte dette til store demonstrasjoner mot myndighetene. Smittevern var noe tull – og munnbind ble brent på bålet foran Stortinget. Dette handlet om menneskerettigheter. Vaksinene var farlige og ville føre til dramatiske langtidsvirkninger. De mest ekstreme mener at pandemi, vaksiner og pengestrømmen er styrt av en verdenselite som beriker seg på folket.

For kort tid siden, beleilig timet i valgkampinnspurten, ble landet vårt åpnet. Pandemien var over, vaksinene hadde vunnet. Vi kunne begynne å leve igjen. Hurra.

På et sekund var munnbind av, en meters regel og spriting ble avløst av klemming, håndhilsing, store ansamlinger av folk og hvor munnbind og beskyttelse sluttet å eksistere.

Fasit

Nå er smittetallene større enn noensinne. Sykehusene er i ferd med å bli overfylte. Dødstallene stiger blant de mest sårbare. Alle skjønner hvilke vei dette vil gå: 

Det blir den verste høsten og vinteren med korona-smitte vi noengang har sett i Norge.

Hva beviser dette? Jo, at smittevern faktisk har fungert veldig bra. Dette er et slag midt i ansiktet på de som brente munnbind foran Stortinget. De tok feil. Samtidig viser det at de få som nå ikke har tatt vaksine, i relativ mye større grad enn de vaksinerte, blir smittet og bringer smitten videre. De som er vaksinerte har mye større sjanse til ikke å bli smittet samt bli alvorlig syke enn de som ikke har antistoffer i seg. 

Samtidig må man innse at vaksinene ikke er så virksomme som man trodde og håpet. Og når man har tatt delvis feil her, får man inderlig håpe at påstandene om mulige langtidsvirkninger av vaksinene ikke er riktige. 

Hvis det blir sånn at det IKKE blir alvorlige langstids bivirkninger av vaksinene, vil vaksinemotstanderne måtte leve med at de har ødelagt en hel verden. Men det er også lett å ha den motsatt tankegangen. Nå, ganske lang tid etter de første vaksinene ble satt, ikke minst under utprøving, ser det ut til at vaksinemotstanderne tar feil.

For min del tror jeg smittevern og vaksine er den eneste veien å gå. Vi går tøffe tider i møte og jeg er spent på om Støre & Co tør å bli så upopulære som Erna & Co: at de nok en gang må stenge ned landet for å få ned smitten. 

En ting er sikkert: Norge og verden blir aldri som før.