Lasse Olsrud Evensen: Det hersker fullstendig kaos hos myndigheter og i media om dagens korona

Det hersker fullstendig kaos i kommunikasjonen rundt korona-smitten, ja ikke bare i Norge, men over hele verden. Ihvertfall hvis vi ser på dekningen i media. At folk blir redde, enten de er vaksinert eller ikke, er det liten tvil om. I Sverige døde det 36 personer av korona sist døgn. De er nå oppe i 150 døde pr 100.000. Dette er seks ganger så mye som vi har i Norge. Foreløpig.

Vi ble tidlig foret med at vaksiner skulle hjelpe både mot smitte og mot sykdom. Etter som vaksinene kom - og vi fikk stikket i armen, ble det ikke helt sånn. Selv om man er delvis beskyttet, blir man smittet, man blir syk og man dør. 

-Jammen, det var jo ikke sånn det skulle bli?

Fakta, slik vi har blitt fortalt det fra myndighetens side, er at det er bevist ved offisiell forskning at det er langt over 10 ganger så stor sjanse for både smitte, sykdom og død for de som ikke vil ta eller kan ta vaksinen. 

Men så kom Omikron. 

Derfor ble viktigere enn noengang å ta tredje dose for oss som fra før av har to. Det er bare en hake: de etablerte vaksinene hjelper ikke stort mot Omikron hvis vi skal tolke media riktig. Eller gjør vi det? Og det er her kaoset og tvilen starter. Alt skjer nemlig nå i så stort tempo at alle, selv myndigheter, ikke klarer å følge med. Sist døgn hadde vi plutselig nesten 8000 smittede. Samtidig vet vi at mørketallene mest sannsynlig er store.

Fortsetter det i dette tempoet som vi nå ser, er kanskje ikke myndighetenes antydninger om tre millioner smittede i Norge så eventyraktig som vi trodde. Faktum er at verken smitteverntiltak eller vaksiner ser ut til å hjelpe stort. Smitten øker like fordømt.

For meg er kaoset det mest skremmende, ikke nødvendigvis det å bli smittet. Og kaoset gjør at jeg sitter totalt forvirret tilbake. Myndighetene gir inntrykk av at de vet, men gjør de egentlig det? I Israel ruller de ut fjerde booster-dose for de eldre. Hva med femte og sjette? Hvor skal dette egentlig hende? 

Jeg var rimelig sikker før. Nå er jeg dessverre usikker. Og usikkerhet hater jeg

Det er, ihvertfall i mine øyne, gode klikk-tider for nye korona-reportasjer i media. Her leser, hører og ser vi selvmotsigende titler og saker hele dagen. På morgenen kommer den en sak om at WHO er veldig positive. Bare timer etter kommer en motstridende sak. 

Så kan man lure på: er kaoset media sitt verk eller er det myndighetenes? 

Selvfølgelig vil folk vite. Folk skriker etter informasjon. Ikke bare er de redde for egen helse, men kanskje aller mest redd for de økonomiske og sosiale problemer denne pandemien forårsaker. 

Fasit: korona er i ferd med å føre samfunnet vårt ut i både økonomisk, sosialt og helsemessig kaos. 

Og da kommer spørsmålet: hvordan kan vi ta et steg tilbake og finne en ro, et system, noe som fungerer? 

Svar: jeg aner ikke. Fordi ingen andre vet. Hva med å begynne med pressen. De har et redaksjonelt ansvar for ikke å skape panikk. Eller er titlene og tallene virkelig så dramatisk farlig at vi trenger krigstyper flere ganger om dagen? Skal pandemien, som nå er i ferd med å ødelegge mye av samfunnet vårt, bli en konkurranse mellom mediehusene om hvem som har de fleste leserne? 

Svar: ja, de har et redaksjonelt ansvar. Nei, de bør ikke konkurrere. Her må presseetiske regler begynne å gjelde. Hvem kan nå varte opp med de beste og mest ansvarsfulle redaktørene som ser hvor dette ender? Jeg har dessverre noen ideer om de som IKKE har disse redaktørene i stallen sin. 

Så til myndighetene: det er for mye sprik i hva de forskjellige etater og politiske myndighetspersoner sier. Jeg føler at informasjonen er for mangelfull og at tiltak blir fattet under såpass vanskelig men likevel korte intervaller at det ikke blir noen sammenheng og rød tråd i måten pandemien takles på. Det beste beviset på dette er at Solberg-regjeringen ikke klarte å skaffe en eneste ekstra intensivplass på noe sykehus i løpet av halvannet år. Og det ser pinadø ikke ut som om Støre & Co er på sporet heller. 

Det som er sikkert at ingen tiltak her hjemme hadde fungert mot Omikron sånn som vi ser det nå. Det viruset hadde vi fått hit, okke som. Vi har måttet starte på nytt igjen med et virus som er mye mer smittsomt enn de andre variantene. Derfor har jeg følgende håp for fremtiden:

1. At Omikron gir ikke så mye sykdom
2. At pressen må samarbeide om informasjonen over redaksjonsgrensene
3. At det kommer en vaksine som har en mye bredere og bedre dekning
4. At det komme virkningsfulle medisiner mot korona-sykdom.
5. At folk flest tar smittevern på alvor selv om vi alle er drittlei pandemi.
6. At man finner en sti i samfunnet som gjør at vi kan oppretteholde et visst aktivtetsnivå og unngår full nedstegning..
7. At vaksinemotstanderne brukte hodet og ikke løper rundt med udokumenterte fakta om vaksiner og myndigheter.
8. At myndighetspersoner og regjering/stat ble mer ærlige og ikke så politiske når de uttaler seg. Dette handler nemlig ikke om å sanke stemmer og populæritet men å gjøre den jobben de er satt til.
9. At helsemyndigheter og politisk styrelse kan komme til en bedre intern enighet.
10. At det blir fritt å vaksinere seg men hvor friheten til de uvaksinerte fremover blir begrenset innenfor rimelighetens grenser.