67-år gamle Angela Merkel takker av. Olaf Scholz tar over

Forbes har utropt henne til verdens mektigste kvinne ti år på rad, men det er delte meninger om Angela Merkels ettermæle både i Tyskland og resten av Europa.

Etter 16 år som tysk statsminister takker nå 67 år gamle Angela Merkel av og overlater Europas største økonomi til sosialdemokraten Olaf Scholz.

Knapt noen internasjonal leder har de siste årene vært mer populær enn Merkel, noe en fersk meningsmåling fra Pew Research Center nylig viste.

Hele 77 prosent av de spurte sa at de hadde tillit til Merkel som leder, mens 74 sa det samme om USAs president Joe Biden og 61 prosent om Frankrikes president Emmanuel Macron.

Unntaket var i Hellas, det sju av ti sa at de slett ikke hadde tillit til den tyske lederen. Årsaken ligger 13 år tilbake i tid.

Finanskrisen

Kristendemokraten Merkel overtok som statsminister i 2005, og en av første virkelig store utfordringene var finanskrisen tre år senere.

Da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers klappet sammen, resulterte det i den største økonomiske krisen verden hadde opplevd siden andre verdenskrig.

Krisen avdekket den enorme statsgjelden euroland som Hellas, Spania, Irland og Portugal hadde opparbeidet seg, og den truet med å velte den felleseuropeiske valutaen euro.

Hellas ble aller hardest rammet og tryglet om hjelp. Svaret fra Merkel var krystallklart: For å få hjelp fra Tyskland og internasjonale långivere, måtte landet først gjennomføre omfattende reformer.

Den dramatiske hestekuren innebar store kutt i budsjetter, lønninger og pensjoner og fikk mange grekere til å legge Merkel for hat.

I ettertid fikk hun rett nok mye av æren for å ha berget euroen og økonomien i de hardt rammede eurolandene, men hun anklages samtidig for å ha økt skillet mellom nord og sør i EU.

Lite visjonær

Dette skillet ble også tydelig under flyktningkrisen i 2015 og da koronapandemien rammet Europa med full styrke våren 2020. Det sørlige Europa ble hardest rammet begge ganger, og Tyskland ble kritisert for å reagere for seint og bidra for lite.

Nettopp dette er kjernen i manges kritikk av Angela Merkel. Hun hylles for sine analytiske evner og sin pragmatiske tilnærming til politikk, men kritiseres for å ha ventet for lenge med å rykke inn som brannslukker.

Kritikken har først og fremst kommet fra hennes egne landsmenn. De har ofte omtalt henne som lite visjonær og som en «krisenmanagerin», en krisehåndterer.

Flyktningkrisen

Men når Merkel til slutt har kommet på banen, har det ofte også blitt fart på sakene. Det demonstrerte hun ikke minst da Europa i 2015 ble overveldet av et stort antall krigsflyktninger fra Syria, Irak og Afghanistan.

Tyskland åpnet for at flyktningene kunne søke asyl i Tyskland, selv om de hadde ankommet Hellas først.

«Wir schaffen das» – dette klarer vi – proklamerte Merkel, som håpet at de øvrige EU-landene skulle ta sin del av byrden. Det skjedde ikke. EUs løsning ble i stedet å love Tyrkia titalls milliarder kroner i støtte mot at landet hindret flere flyktningene fra å nå EUs yttergrense.

1,2 millioner av flyktningene som alt hadde ankommet, fikk beskyttelse i Tyskland. Men mange tyskeres misnøye med Merkels liberale linje var stor, og det høyreradikale partiet AfD stormet fram og ble landets tredje største parti under valget i 2017.

Styrte CDU mot sentrum

Ekspertene er enige om at Angela Merkel i sin tid som partileder og statsminister har styrt det kristendemokratiske partiet CDU inn mot sentrum.

Merkel bidro både til å åpne for likekjønnede ekteskap og til beslutningen om å fase ut bruken av atomkraft, til jubel fra venstresiden.

– Men det har til dels vært en bisarr blanding av modernisering og gammelmodig politikk. Landet sakker nesten groteskt etter i store, viktige spørsmål som digitalisering og klimapolitikk, sier professor Rüdiger Schmitt-Beck ved universitetet i Mannheim til BBC.

– Mens fremtidige historikere sannsynligvis vil undre seg over hennes taktiske ferdigheter i mikropolitikk, vil de også trolig konkludere med at hun hadde en unik posisjon i verden og kunne ha gjort mer for å møte klimakrisen, skriver professor Jan-Werner Müller ved Princeton-universitetet i The Guardian.

– Selv om hun som følge av sine løfter har vært omtalt som «klima-kansleren», forlater hun også kontoret med Tyskland som verdens største produsent av kvelende brunkull, konstaterer Washington Post.

Feid under teppet

– Europas hyllede leder av den frie verden håndterte de fleste problemer ved å feie dem under teppet, mener Politicos Europa-korrespondent Matthew Karnitschnig.

Han tar i en lengre artikkel et oppgjør med det han kaller mytene rundt Merkel,

– Når kriser oppsto, gjorde hun akkurat nok til å møte de akutte problemene, mens hun sopte de store bakenforliggende spørsmålene under teppet, skriver han.

Merkel sto heller ikke bak noen historiske milepæler, og den økonomiske oppblomstringen under hennes tid var først og fremst et resultat av forgjengeren Gerhard Schröders reformer, mener han.

Evangelist for tysk næringsliv

Merkel har ofte blitt kritisert for å la tyske næringsinteresser styre utenrikspolitikken, noe som til tider har ført til at hun har kommet på kant med allierte.

Ved å inngå en avtale med Russland om å bygge gassrørledningen Nord Stream 2 hisset hun på seg både USA og de fleste landene i Sentral- og Øst-Europa som hevder at rørledningen vil bli et viktig geopolitisk våpen for Kreml.

Om så skjer, så vil Tyskland ikke nøle med å bruke sanksjonsvåpenet mot Russland, har vært Merkels svar på kritikken.

Der Spiegel , som i september oppsummerte Merkels regjeringstid i en lengre artikkel, mener også at hun ofret intensjonen om å gjøre verden til et bedre sted på næringslivets alter.

– Når alt kom til alt, var det viktigere for henne å gjøre Tyskland til en betydelig økonomisk aktør i verden og å øke den tyske velstanden. Den tidligere idealisten ble etter hvert en ledende evangelist for tysk næringsliv, konstaterer det tyske tidsskriftet.

Undervurdert

Ralph Bollmann, som har skrevet biografien «Angela Merkel: The Chancellor and Her Time», mener at mye av kritikken mot Merkel er uberettiget.

– Hun har alltid vært undervurdert av sine fiender, sier han, til CNN.

Bollmann og andre mener Merkel har vært en av de fremste forsvarerne av liberalt demokrati i verden, og at hun på forbilledlig vis har stått opp mot autoritære ledere som Donald Trump og Vladimir Putin.

– Hun har vært sett på som en garantist for stabilitet. I framtida vil mange mennesker se tilbake på denne tida som en tid – kanskje den aller siste – med stabilitet, sier han.