Folk med hjerteflimmer lever betydelig lengre hvis de trener

Har du hjerteflimmer har du dobbelt så stor sjanse på å leve betydelig lenger hvis du trener og er i god form. Mer enn 100 000 nordmenn har hjerteflimmer.

– Regelmessig utholdenhetstrening og god kondisjon ser ut til å beskytte mot alvorlige hjerte- og karhendelser og tidlig død for personer som har etablert atrieflimmer, sier treningsfysiolog Lars Elnan Garnvik.

HALVERT RISIKO

Garnvik fullførte doktorgraden sin ved NTNU nylig. Denne uka kom hans siste artikkel på trykk i det topprangerte hjertetidsskriftet European Heart Journal. Der har Garnvik sammen med kolleger i Cardiac Exercise Research Group (CERG) undersøkt hvordan fysisk aktivitet og god kondisjon henger sammen med framtidig helserisiko for menn og kvinner som allerede har diagnostisert hjerteflimmer.

– Resultatene viser at personer med hjerteflimmer som oppfyller myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet generelt sett lever lenger enn de som trener mindre. De har også nesten halvert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, sier Garnvik.

Minimumsanbefalingen er å være fysisk aktiv i 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke. Moderat intensitet innebærer å bli andpusten og svett, men klare å føre en samtale. Ved høy intensitet er man så kraftig andpusten at man ikke lenger klarer å snakke i lengre setninger.

– Vi fant at både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko, sier Garnvik.

SAMME RISIKO SOM INAKTIVE FRISKE

Personer med hjerteflimmer har høyere helserisiko enn like gamle personer som ikke har sykdommen. Også den nye NTNU-studien viser at inaktive menn og kvinner med flimmer generelt sett dør tidligere enn inaktive menn og kvinner uten flimmer.

– For fysisk aktive deltakere som hadde hjerteflimmer var derimot ikke risikoen høyere enn for fysisk inaktive friske i samme aldersgruppe, forklarer Garnvik.

Studien inkluderer til sammen 1117 personer som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Alle hadde en bekreftet atrieflimmerdiagnose, og gjennomsnittsalderen deres var drøyt 70 år. Garnvik brukte nasjonale helseregistre til å finne ut hvem som døde eller ble rammet av hjerte- og karsykdom i årene fram til og med 2015.

– Det er verdt å merke seg at dette er en observasjonsstudie, og at resultatene dermed ikke kan brukes til å slå fast sikre årsakssammenhenger. Vi har imidlertid forsøkt å isolere sammenhengen mellom trening og helserisiko så godt som mulig ved å justere analysene for alle andre kjente forskjeller mellom de som trener mye og lite, sier han.

GOD KONDISJON ER VIKTIG

I studien har forskerne også beregnet kondisjonen til hjerteflimmerpasientene med CERGs mye brukte Kondiskalkulator. Det viste seg at deltakerne med lavest beregnet kondisjon hadde høyest risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden.

– For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen for å dø i løpet av de 8–9 neste årene med 12 prosent. Når det gjaldt hjerte- og karrelaterte dødsfall var denne risikoreduksjonen 15 prosent, forklarer Garnvik.

At kondisjon er viktig er ikke nytt.

– Både vår og andres forskning tyder på at det å ha god kondisjon kan være enda mer avgjørende for helsa enn det fysiske aktivitetsnivået. Genene våre bestemmer en del av kondisjonen vår, men de aller, aller fleste kan forbedre den ved å trene på riktig måte. Det gjelder også de som har hjerteflimmer, sier han.