Dette bildet gjør meg glad

Han vant. Han er Europamester på 5000 meter for tredje gang. Han er historisk. Han har vært en verdensener i flere år. Men æren gir han til bror Henrik Ingebrigtsen som deltok i EM første gang for  14 år siden.  -Henrik har vært banebrytende for europisk friidrett, en foregangsmann, sier Jacob - og løper æresrunden sammen med broderen.

Det var aldri tvil. Konkurrentene har så respekt for Jacob at de har angst for å komme borti han i et løp som ellers var preget av tempovekslinger, et felt med en del knuffing - og rett og slett tøffe tak. Men inne ved lista løp Jacob som han ville.  Vinnertid: 13.20.11.

-Et perfekt løp for meg. Jeg kunne stort sett gjøre som jeg ville. Jeg har stor respekt for mine konkurrenter for alt kan skje i et slik felt. Om jeg er fornøyd? Ja. Men nå skal jeg bruke timene godt. Vet ikke om jeg får sove, men sånn er det, sier Jacob.

Hvorfor? Fordi det snart er 1500 meter.

Jacobs væremåte nå, gjør godt. Etter løpet tok han alle konkurrentene i hånda - også Per Svela og Narve Gilje Nordås. Han ser ut til å ha mye mer balanse i livet enn han hadde i fjor. Ingen journalister stiller lenger spørsmål om familiekonflikten. Det er bra for freden i for familien, vfor venner, for konkurreneter - og for friidrettsforbundet. Som mediasjef, Morten Olsen, i forbundet sa: -Det er så god stemning i troppen. Alle smiler, fleiper og har det fint. Nå er det fint å jobbe.

Vi skjønner han. 

Selv om Henrik var skuffet over egen innsats med forklaring om at det veksler fra ekstremt gode dager til veldig tunge dager, har Jacob et like ekstremt godt poeng. Henrik kom inn som et lyspunkt i europeisk friidrett med sin sier på 1500 meter i EM. Det var nemlig en stund siden Coe, Ovett og Cram. Henrik viste en ny vei. Med sin egen kropp i rask bevegelse viste han alle at det gikk an. Det var ikke bare afrikanere med nytt pass som kunne vinne i EM. Og heller ikke i OL. Femteplassen var starten - en start som gikk i arv. Og den som har foredlet arven aller nest, er Jacob.

Derfor var det et fint skue å se lillebror og storebror på seiersrunden på en stadion som har så mye viktig friidrettshistrie i murveggene. Kabalen gikk på en måte opp.

Det er derfor vanskelig å se for seg hvem som skal slå Jacob på den kommende 1500 meteren. Selv om det er kort tid til forsøket på denne distansen, bør han være så godt trent at han, til tross for skader og alternativ trening i nesten fire måneder, skal være restituert for forsøket på distansen førstkommende mandag.

Konklusjon: noe med Jacob gjør meg glad. Det er en ekte, ærlig og ekstremt hardtarbeidende idrettsmann som nå står frem på en særdeles positiv måte. Personlig skulle jeg ønske, for alle parter, at familiekonflikten med Gjert fant sin løsning utenfor rettssystemet. Og vet dere: jeg tror det også blir løsningen. Uansett om det finnes noen stabeiser av (en)noen advokater som styrer i dette systemet nå. Fornuften bør seire. 

Kort om Narve: Han fikset ikke løpsopplegget. Kroppen visnet. Han ble nummer 11 på 13.26.91. Skuffet? Ja. Per Svela var nesten feltets tyngste med 21 plass og 13.38.72. Og Henrik Ingebrigtsen nr 25 med 13.52.71. 

Hva nå? Jeg gleder meg til 1500 meter. Og dere kan glede dere til å høre intervjuene på Radio-E sin morgensending.