Folk som trener bruker mindre medisiner mot psykiske lidelser

De som har bedre kondisjon, henter ut færre medisiner mot angst og depresjon på apoteket. Det viser en ny undersøkelse.

Å trene kan være aldeles fryktelig. Men alle unnskyldningene våre teller egentlig ikke når vi ser på alle helsefordelene ved det. Dette gjelder ikke bare den fysiske helsen. Det gjelder i høy grad også den psykiske.

– Vi finner at folk med bedre kondisjon tar ut færre medisiner mot depresjon og angst på apoteket, sier sisteforfatter og førsteamanuensis Linda Ernstsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Forskergruppen tok utgangspunkt i den store HUNT-studien, Helseundersøkelsen i Trøndelag. Siden 1984 har 250.000 trøndere deltatt frivillig med sine helseopplysninger. Disse opplysningene kan forskere blant annet bruke for å anslå hvor god kondisjon folk har.

Tallene er hentet fra den tredje runden med datainnsamling, HUNT3. Den pågikk fra 2006 til 2008.

Forskergruppen sammenlignet dataene fra HUNT3 med opplysninger fra Reseptregisteret, som er en oversikt over medisinbruken i Norge.

Reduserer behovet

– Bedre fysisk kondisjon kan altså se ut til å redusere behovet for angstdempende midler og antidepressiva, sier førsteamanuensis Ernstsen.

I en tidligere studie fant Ernstsen og medforfattere at folk med god kondisjon ved deltakelse i den andre HUNT-studien hadde lavere forekomst av depressive symptomer ved deltakelsen i HUNT3 ti år etterpå. Den gang fant de derimot ingen sammenheng mellom god kondisjon og angst.

Men med det nye studiedesignet, når de ser på hvor mye medisiner folk tar ut på apoteket fra HUNT3 helt fram til starten av 2018, finner de altså også dette.

Nå er det en teoretisk hake ved undersøkelsen. Forskerne kan bare se hvor mye medisiner folk har tatt ut fra apoteket. De kan ikke se om folk faktisk bruker disse medisinene. De overvåker jo ikke folk ved medisinskapene heller.

– Det er likevel grunn til å anta at personer som får utskrevet et legemiddel på resept har større plager enn dem som ikke oppsøker lege, sier førsteforfatter Audun Havnen, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Best effekt på menn og unge folk

Å ha god kondisjon hjelper for alle aldersgrupper og for begge kjønn. Men noen har bedre effekt av trening og god kondisjon enn andre.

– Vi finner at menn har større effekt av trening enn kvinner har. Sammenhengene er også mindre klare for de eldre, sier Ernstsen.

Men det betyr altså ikke at det er uviktig for kvinner eller eldre å trene.

All aktivitet teller. Det hjelper å gå tur også. Illustrasjonsfoto Colourbox

Hva kom først?

Det går så klart an å spørre hva som utløser hva. Er det faktisk sånn at god kondisjon hjelper mot angst og depresjon? Eller er det tvert imot slik at folk med angst og depresjon trener mindre og derfor har dårligere kondisjon?

For å unngå å inkludere noen som allerede hadde angst og depresjon ved studiestart, ekskluderte forskerne alle som hadde tatt ut legemidler mot dette før de deltok i HUNT3, samt tre måneder etterpå.

– I tillegg justerte vi for symptomer på angst og depresjon i de statistiske analysene. Så i den grad det er mulig å tro på harde tall, føler vi oss nokså trygge på at vi startet ut med en nokså angst – og depresjonsfri kohort i HUNT3, sier førsteamanuensis Ernstsen.

Deltakerne led altså sannsynligvis ikke av verken angst eller depresjon i forkant.

Dette trengs for god kondisjon

Det finnes dessverre ingen lettvint vei utenom for den som ikke egentlig gidder trene. Vi må bare sette i gang, med mindre vi velger å gi opp, men det er vel ikke noe ordentlig alternativ?

– Resultatene indikerer at du kan oppnå en beskyttende effekt av å øke kondisjonen fra lav til moderat, så all aktivitet nytter, sier Audun Havnen.

For å få eller holde på god kondisjon, bør du være fysisk aktiv sånn at du blir andpusten og svett. Anbefalingene fra helsemyndighetene er at voksne hver uke bør være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet.

Men en mulighet for folk i tidsklemma er 75 minutter høyintensitetstrening ukentlig, eventuelt en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

– Forskning gir støtte til at hvert minutt med fysisk aktivitet teller, beroliger Ernstsen.