Kan sterk angst kureres? Slik fant Lene Sofie (28) en vei ut av angsten

Sosial angst. Hjertebank. Tung pust. Brystet snører seg. Magesmerter. Det kan være sterk angts. Kan sterk angst kureres?

Ja, mener Magnus Nordmo. Han har skrevet bok om hvordan du kan bli kvitt angsten for godt.

Lene Sofie Oslandsbotten (28) begynte å merke angsten allerede på barneskolen.

– Jeg slet med sosial angst, og fikk hjertebank og andre symptomer hvis jeg skulle si noe i en gruppe jeg ikke var helt trygg på. Jeg fikk også angstanfall i forbindelse med prøver med tidspress, jeg klarte ikke å bli ferdig, og fikk ikke vist hva jeg kunne, forteller hun.

Hun skjønte imidlertid ikke da at det var angst som plaget henne.

– Jeg tenkte at det bare var sånn jeg var. Det eneste jeg hadde hørt om angst, var om en dame som nesten ikke turte å gå ut av huset. Det var mitt bilde av angst, noe som ikke stemte for meg, som var veldig aktiv, forteller hun.

For Oslandsbotten ble angsten verre utover ungdomsårene. Uro, anspenthet, vondt i magen, diaré, smerter i brystet, kvelningsfornemmelser, skjelvende stemme og hender og mange negative og dømmende tanker om henne selv var noen av symptomene angsten medførte.

– Jeg var med på veldig mye på fritiden. Tanken på å si nei eller å skuffe noen var så skremmende at jeg sa ja til alt. I tillegg stresset jeg veldig mye med skole. Jeg hadde flere angstanfall hver dag, fikk vondt i kroppen og sov lite. Til slutt var jeg helt utbrent, sier hun.

TRODDE DET VAR FYSISK

Oslandsbotten var flere ganger hos fastlegen, men verken hun eller legen forsto at hun slet med angst og etter hvert også depresjon.

– Jeg trodde det måtte være noe fysisk, siden jeg hadde så mye vondt i kroppen. Jeg gikk både til fysioterapi, manuellterapi, revmatolog, tok MR, ultralyd, blodprøver og mange andre undersøkelser, forteller hun.

Først da Oslandsbotten for rundt fem år siden var på et seminar der det ble snakket om angst, begynte hun å kjenne igjen sine egne symptomer.

– Jeg begynte å google, og kom over et gratis selvhjelpskurs på nettet. Det betydde mye: Jeg lærte at angst ikke var farlig, og at det er noe man kan bli kvitt. Jeg hadde følt at det ikke fantes noen vei ut, ting hadde bare blitt verre og verre. Flere behandlere hadde gitt meg opp og sagt at de ikke kunne hjelpe meg. Nå fikk jeg mot til å fortsette å leve og kjempe, sier hun.

Kurset hun tok, ligger åpent for alle på Norsk Helseinformatikks nettside:

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi

LÆRER Å STÅ I ANGSTEN

For henne hjalp det et lite stykke på vei bare å forstå seg selv bedre. Kurset lærte henne også konkrete teknikker på hvordan hun kunne jobbe med angsten ved å la være å unngå den, og i stedet lære seg å stå i situasjoner som trigget angsten.

– Jeg har for eksempel hatt mye angst knyttet til tidspress, og kan være redd for å komme for sent på jobb, buss eller møter. I stedet for å løpe rundt hjemme, må jeg forsøke å roe ned tempoet og si til meg selv at det går fint, unngå å overtenke og ikke planlegge en forsvarstale i tilfelle jeg kommer for sent, forteller hun.

Den siste tiden har hun også fått hjelp av DPS (distriktspsykiatrisk senter) på hjemstedet.

– For et år siden ble jeg sykmeldt fordi jeg hadde så mye vondt i kroppen og var utslitt etter mange utfordrende år. Koronatiden var vanskelig, og gjorde at angsten økte i styrke og mengde. Først da ble jeg henvist til DPS i forbindelse med angsten. De har hjulpet meg enda noen steg videre, det er mange ting jeg ikke har klart å fikse på egen hånd, sier hun.

KREVENDE OG EFFEKTIV KUR

Oslandsbotten er ikke alene om å slite med angst. Angst er en av de mest vanlige psykiske lidelsene – ifølge Helsedirektoratet vil hver fjerde til femte person oppleve en angstlidelse i løpet av livet.

Den gode nyheten er at angsten er mulig å bli kvitt. For noen kan behandlingen ifølge psykolog Magnus Nordmo være omtrent som å skru på en bryter. Han jobber som forsker ved Folkehelseinstituttet og har nylig skrevet «Den lille boken som kurerer sterk angst».

– For å bli kvitt angsten må man utfordre seg selv til å oppsøke de situasjonene som utløser angst. På den måten får man erfart at det man fryktet, ikke var så farlig. For noen blir det en skikkelig aha-opplevelse og det de trenger for å komme ut av kanskje mange år med angst, forteller han.

Nøkkelen til løsningen er å erfare hva angst er, nemlig en irrasjonell frykt.

– Angst er nært beslektet med frykt. Men der frykt har en viktig funksjon i å beskytte oss mot farer, er angsten en slags falsk alarm. Angst er en naturlig, men overdimensjonert reaksjon på noe ufarlig, sier Nordmo.

Han forteller at mange som plages av angst, kommer inn i en ond sirkel der de blir redde for angstreaksjonen og dermed forsøker å unngå den.

– Noen blir bare sittende hjemme og passe på angsten. Det er naturlig å prøve å beskytte seg mot ubehagelige følelser, men for å bli kvitt angsten må man løse opp i trygghetsstrategiene og i stedet oppsøke angsten, sier han.

OPPSØK ANGSTEN

Nordmos kur er like enkel som brutal: Å sikte seg inn på det man er aller mest redd for.

– Forskning viser at når man skal jobbe med eksponering, er det faktisk mest effektivt å ha høy angst. I stedet for å jobbe med å få kontroll på angsten, bør man slippe den løs, fordi man da erfarer at det gikk bra, selv om man hadde sterk angst, sier han.

Start gjerne forsiktig, men etter hvert bør du utsette deg for dine verst tenkelige scenarioer.

– Er du redd for tunneler, bør du kjøre den lengste tunnelen du finner, snu, og kjøre tilbake. Bare slik får du avkreftet at situasjonen er farlig, sier han.

Eksponeringsøvelsene må selvfølgelig tilpasses det du er redd for.

– Er du for eksempel redd for å besvime, må du utfordre den tanken ved å ikke sette deg ned, sier han.

Nordmo understreker at selv om løsningen kan høres enkel ut, kan mange trenge hjelp for å finne en vei ut av angsten.

– Det kan høres lett ut å skulle oppsøke angsten, men det er ekstremt krevende. Angst er så potent og kan gi sterke kroppslige reaksjoner. For noen er det å skulle oppsøke angsten et så skremmende prosjekt at de ikke vil gå i gang med det, sier han.

Han mener en tur til fastlegen kan være et godt sted å starte.

– Fastlegen kan vurdere om du skal henvises videre til behandling, eller om du kanskje kan ha like god nytte av et selvhjelpskurs, sier han.

Han har selv forsket på effekten av selvhjelpsprogrammer og ble overrasket over hvor mye pasientene klarte å oppnå på egen hånd.

– Så lenge de var villige til å jobbe med utfordringene sine, var det liten forskjell mellom dem som gikk i individuell terapi og dem som fulgte et selvhjelpsprogram, sier han.

Han understreker også at psykiske lidelser ofte har komplekse årsaker, og at hvordan du har det ellers i livet, kan virke inn på angsten.

VALGTE ÅPENHET

For Oslandsbotten har det også vært viktig å være åpen.

– Jeg slet psykisk veldig lenge uten å klare å si det til noen. Jeg kunne få en angstreaksjon bare av tanken på å skulle fortelle det. Men når jeg til slutt åpnet opp, fikk jeg det bedre, sier hun.

I starten klarte hun ikke engang å si noe til kjæresten, som hun i dag er gift med.

– Før gråt jeg nesten hver kveld fordi jeg var så utslitt og hadde så mange vonde tanker. Gradvis klarte jeg å sette ord på hva som plaget meg til ham. Da ble det etter hvert enklere å også åpne meg for venner, sier Oslandsbotten.

Hun har i tillegg valgt å være åpen i sosiale medier.

– Jeg er opptatt av at andre ikke skal gjøre den samme feilen som meg, nemlig å slite i mange år før de oppsøker hjelp, sier hun.