UNNGÅ KONFLIKT: Programleder Siri Kristiansen (t.v.) i samtale med Berit Kalvø og Niels Christian Stephansen om utfordringer knyttet til arv.
UNNGÅ KONFLIKT: Programleder Siri Kristiansen (t.v.) i samtale med Berit Kalvø og Niels Christian Stephansen om utfordringer knyttet til arv.

Arv og hytte: -Potensielt kan man krangle om alt, sier advokat

Publisert

Hele familien Stephansen har sterke følelser for familiehytta. For å unngå konflikter og beholde hytta i familien, bestemte foreldregenerasjonen seg for å ta grep før det var for sent. For som arveretts advokat Anne-Sofie Rolfsjord, partner i Bull & Co Advokatfirma AS sier, har familien Stephansen i Ålesund typiske arveutfordringer.

– Hytta i Nevlunghavn har vært et sommerparadis for hele familien. Den ble mye brukt av oss da barna var små. Nå brukes den stort sett av barn og barnebarn i sommerferien, og av meg utenom ferier, i forbindelse med oppdrag i området, sier Niels Christian Stephansen (72) fra Ålesund.

Hyttehistorien hans er ganske typisk for mange familiehytter i Norge. På 1960-tallet gikk det å ha hytte – og tid til å bruke den – fra å være et overklassefenomen til å bli stadig mer vanlig i den voksende middelklassen.

– Hytta på 40 kvadratmeter ble satt opp av min far i 1960. Senere er den utvidet i flere omganger til 100 kvadratmeter, i tillegg til et anneks på 35 kvadratmeter, bygd av min far og meg i samarbeid. Jeg arvet hytta da mine foreldre ikke lenger kunne bruke den, forteller Stephansen.

En dag skal hytta videre til neste generasjon. Alle de tre barna – Synnøve (42), Øystein (40) og Solveig (37) – ønsker å beholde hytta. Men de er på ulike stadier i livet, med hver sine prioriteringer og behov.

FERIEPARADIS: Hytteeiendommen i Nevlunghavn har vært et sommerparadis for hele familien Stephansen. Men hvem skal ha hva den dagen neste generasjon tar over?
FERIEPARADIS: Hytteeiendommen i Nevlunghavn har vært et sommerparadis for hele familien Stephansen. Men hvem skal ha hva den dagen neste generasjon tar over?

ØKT HYTTEBRUK

Det opprinnelig ganske nøkterne hyttelivet i Norge har med tiden blitt oppgradert, og moderne hytter har ofte boligstandard med innlagt vann og strøm. Basert på standard, størrelse og beliggenhet kan hytter i dag ha steget enormt i verdi mens de har vært i familiens eie. I noen tilfeller er familiehytta verdt mer enn boligen foreldregenerasjonen etterlater seg.

– Hytta i Larvik har fått høy verdi. Den utgjør nesten 50 prosent av våre eiendeler til sammen, sier Stephansen.

Hyttebestanden i Norge nærmer seg ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) en halv million, men vi har ennå ikke fått nok. I fjor ble det gitt 8762 igangsettingstillatelser til fritidsbygg, inkludert både nybygg og utvidelser av eksisterende hytter. Dette er en økning på nesten 40 prosent fra 2020.

Samtidig skjøt hyttesalget i været under pandemien, med 16.500 solgte fritidsboliger i 2021. Nordmenn tilbrakte også mer tid på hyttene sine: Ifølge Prognosesenteret var gjennomsnittshytta tidligere i bruk rundt 50 dager i året, noe som økte til nærmere 60 dager i 2020 og 2021.

STORE VERDIER: Arverettsadvokat Anne-Sofie Rolfsjord opplever at hytter ofte har høy kroneverdi og affeksjonsverdi. Da kan det bli vanskelig å dele
STORE VERDIER: Arverettsadvokat Anne-Sofie Rolfsjord opplever at hytter ofte har høy kroneverdi og affeksjonsverdi. Da kan det bli vanskelig å dele

FLERE KONFLIKTER

Mye tyder på at Hytte-Norge er på vei inn i et generasjonsskifte, ettersom mer enn halvparten av hyttene i dag eies av personer over 60 år. Allerede for sju år siden anslo Norsk Hyttelag at over 100.000 hytter ville skifte eier de neste 10–20 årene.

Arverettsadvokat Anne-Sofie Rolfsjord, partner i Bull & Co Advokatfirma AS, sier familien Stephansen i Ålesund har temmelig typiske arveutfordringer.

– Dagens foreldregenerasjon har ofte én hytte, kanskje to, og slike hytter har økt i verdi. Mange har flere barn, og kanskje også barnebarn, med sterke minner fra hytta, sier Rolfsjord, som jobber med arv, skifte og familierettslige spørsmål.

Fordi man har mye til felles, kan det være lett å tro at man også har en felles oppfatning om hytta, om hvordan tiden der skal fordeles mellom kos og arbeid, om hvordan verdiene skal forvaltes i framtiden, og om eventuelt andre skal få tilgang til å leie hytta utenom familien.

– Den bruken man har så lenge foreldrene lever, preges av at foreldrene ennå har styringen. Men det kan endre seg når foreldregenerasjonen forsvinner. Det kan bli mange meninger og sterke følelser. Selv om intensjonene er gode, er ikke sameie og å faktisk bruke hytta sammen den beste løsningen hvis det går på søskenforholdene løs, sier Rolfsjord.

Hun anbefaler at foreldregenerasjonen tar tak i temaet.

– Det gir en mulighet for at dagens eiere kan løse dette før de dør, gjøre sine ønsker kjent og holde hytta i familien.

KOMPLISERT

I Norge er det tradisjonelt flere måter å fordele hyttearv på. Hver familie må finne ut hva som passer best for dem. Skal én arving kjøpe ut de andre, slik at de andre kan skaffe seg en egen hytte? Skal dagens hytte utvides så flere kan bruke den samtidig? Skal hytta moderniseres eller være slik som før? Skal det inngås kompromissløsninger for bruk, vedlikehold og investeringer som nedfelles i en skriftlig avtale?

– Når det gjelder hytter, er det potensial for å krangle om nær sagt alt, sier Rolfsjord.

– Søsken kan ha personlige oppfatninger og smak når det kommer til oppussing. Så kommer elementer som den enkeltes økonomi inn, og hvor man er i livet. Søsknene har ofte fått egne familier og har egen praksis rundt hvordan ting organiseres. Det mest typiske er spørsmål knyttet til hvor mye tid og penger partene er villige til å investere i hytta. Noen vil ha flere dugnader i året, andre vil gjøre minst mulig.

Rolfsjord påpeker at også mer banale ting kan skape gnisninger:

– Som at noen ikke rydder godt nok etter seg, eller at man har ulik standard for hvordan man vil ha det. Så lenge foreldrene lever, har man en slags idé om hvordan slikt skal være, men dette kan endre seg den dagen foreldrene er borte.

I tilfeller der arvinger ikke blir enige om fordeling og bruk, og det ikke foreligger et testamente med retningslinjer for hvem som skal overta hytta, kan arvingene etter lovens hovedregel kreve hytta solgt.

– Man kan risikere at hytta forsvinner ut av familien. Det kan typisk skje om foreldre ikke har regulert hvem som skal ha den. Blir man ikke enige, vil det ofte ende med salg, sier Rolfsjord.

SØKTE HJELP

Ekteparet Stephansen tok tak i arvespørsmålet selv.

– Vi så at vi har flere utfordringer: Kan tre barn samarbeide om dette? Det er også lang reisevei til hytta. Derfor blir den lite brukt utenom i skolens sommerferie.

Ettersom hytta også er såpass verdifull, fant de ut at de trengte hjelp til gjøre alt riktig i henhold til lovverket. De ønsket også å sette opp avtaler før alle spørsmålene hadde utviklet seg til problemer. For å få faglig bistand benyttet til muligheten til å melde seg på i NRK-serien «Arveoppgjøret».

Anne-Sofie Rolfsjord bisto blant annet familien fra Ålesund og representerte da alle familiemedlemmene. Hun karakteriserer familien som et «typisk norsk tilfelle», uten å avsløre hvilke løsninger de falt ned på til slutt.

– Vi snakket mye om hvordan vi kunne finne løsninger som både bevarte de gode relasjonene i familien og samtidig beholdt hytta i familien, forteller Niels Christian Stephansen og fortsetter:

– Jeg tror i mange tilfeller dette er lettere å gjennomføre mens foreldre lever. Da kan de selv forklare hvorfor de gjør ting på en bestemt måte. De fleste barn har veldig respekt for og aksepterer foreldres ønsker. Det er først når det er uklart hva foreldrene egentlig ville, at det blir problemer.

Stephansen forteller at han ble positivt overrasket over åpenheten og viljen innad i familien til å finne løsninger på utfordringene.

– Vi hadde signalisert for noen år siden at vi ønsket at barna skulle begynne å tenke på problemstillingen. Når vi nå fikk det gjort, var det ingen konflikter, selv om barnas livssituasjon er veldig forskjellig.

10 RÅD FOR GENERASJONSSKIFTE PÅ HYTTA

  1. Snakk med familien om dine ønsker.
  2. Sett deg inn i de viktigste begrensningene i arveloven og ekteskapsloven.
  3. Skal hytta overdras etter din død, skriv et ordentlig testament.
  4. Skal du gi bort hytta i gave mens du lever, skriv et gavebrev som beskriver dine ønsker.
  5. Hvis du gir hytta i gave til et av barna, ta stilling til om andre arvinger skal kompenseres for dette i arveoppgjøret.
  6. Eier du hytta i felleseie sammen med ektefelle, avklar om lengstlevende ektefelle skal beholde hytta i uskifte så lenge han eller hun lever.
  7. Ønsker du å fordele arven ut over begrensningene i arveloven, kan du likevel løse det om du inngår en avtale med barna dine.
  8. Skal du gi bort hytta, kan du vurdere å forbeholde deg bruksrett.
  9. Skal barna dine overta hytta i fellesskap, bør dere lage en avtale som bestemmer hva som skjer om familieforholdene forandrer seg.
  10. Følg med på endringer i den nye arveloven og gjør endinger i avtalen om nødvendig

FAKTA OM NORSKE HYTTER

* Vi har drøyt 445.513 hytter og andre fritidsbygg i Norge nå. Det er 8,6 prosent flere enn i 2012.

* Av Norges «hytter og fritidsbygg» er klart flest hytter, men det har etter hvert også kommet flere fritidsbygg, som kan inneholde mange enheter per bygg. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange fritidsenheter og hytter det er til sammen i Norge.

* I perioden 2008 til 2019 lå antallet solgte fritidsboliger på rundt 12.000 i året. Koronapandemien fikk fart på hyttesalget: I 2020 økte antallet til 15.800, og i 2021 var det hele 16.500 salg.

* Personer over 60 år eier mer enn halvparten av fritidsboligene i Norge. 97,5 prosent av alle hytter i Norge er eid av nordmenn.

* Hytter blir ofte værende i familien. I perioden 1. juli 2020 til 30. juni 2021 ble eksempelvis 4 av 10 omsatte hytter i strandsonen langs kysten fra Østfold til Rogaland overtatt av noen i familien.

* I 2021 ble ny arvelov innført, med økt pliktdelsarv for livsarvinger og større mulighet til å fordele bestemte aktiva. Arveloven er ikke tilpasset alle, og de som ønsker en annen fordeling av formuen enn det som følger av arveloven, bør skrive et testament.

Powered by Labrador CMS