Verdens beste redder oss, men hva med resten?

Caroline Bjerkeli Grøvdal reiser hjem til Norge - og setter norsk rekord på 5 km gateløp. Sondre Guttormsen drar til Sverige - og hopper 5.85 i høyde. Begge to mislyktes totalt i VM for bare noen dager siden. Fasit: Samtlige utøvere , foruten fire som var med i den norske troppen, presterte langt under forventet - og alle disse bodde på samme hotell. Bare Håvard Bentdal Ingvaldsen og Karsten Warholm imponerte. Narve Gilje Nordås bodde på et annet hotell - og var i praktslag. På 1500 meteren var ikke Jakob Ingebrigtsen der han har vært i hele år, nemlig overlegen.

Dersom friidrettsforbundet ser seg selv i speilet - og trekker fra Ingvaldsen, Jakob Nordås og Warholm var mesterskapet overhodet ikke slik som forventet. Ei heller Jakob Ingebrigtsen leverte som han selv - og vi - ønsket. Henrik, hans bror, sa det rett ut: Opplegget før 1500 meter var totalt mislykket.

Hvorfor?

Var flere av utøverne for sterkt hypet? Ble den intense varmen for tøff? Ble oppholdet i VM-byen og Novotel-hotellet for omfattende? Hva kan man lære av dette.

Dette er spørsmål Norges Friidrettsforbund må få svar på før OL.

Caroline Bjerkli Grøvdal har vært skadet, men ble tross alt europamester i terrengløp på vårparten og burde normalt sett klart en finaleplass. Jeg tror aldri jeg har sett henne så utafor. Sondre Guttormsen har hoppet 6 meter i stav i år men røk ut på 5.55, Pål Haugen Lillefoss har hoppet 5.85 og fikk ikke noe resultat etter tre riv på 5.85. Spesielt Guttormsen burde vært i finalen. Hedda Hynne på 800 meter: Tredjeplass i i feltet på 2.01.00(SB) men tiden ble for dårlig til å komme seg videre til semifinalene. Ingar Bratseth Kiplesund har hoppet 8.21 i lengde men landet på 7.45. Sigrid Borge, med 66 meter i år i spyd, kastet så vidt over 53 meter og ble sist i kvalifiseringen. Sondre Norstad Moen ble nummer 23 i maraton. 4. På 200 meter ble Christine Bjelland Jensen sist i sitt heat med 23.62 med heatets dårligste start Mangekjemperne våre, som har levert resultater i verdenstoppen hele vårsesongen, ble henholdsvis nr 9 og 10. Joda, de er unge, men... Og så Magnus Tyv Myhre - som egentlig gjorde en fin innsats men som ikke klarte finaleplass, ei heller Henrik Ingebrigtsen. Samt våre kastere...

Ingen kan med hånda på hjertet si at dette var bra?

Verdens beste redder oss

Det er de som allerede er best i verden som redder skinnet til Norge: Warholm og Ingebrigtsen pluss Nordås og kometen Ingvaldsen. Men ingen av disse har noe med opplegget til Norges Friidrettsforbund å gjøre.

Håvard Bentdal Ingvaldsen trenes av mamma på Moelv, brødrene Ingebrigtsen lever sitt eget liv. Karsten og Leif Olav Alnes holder på med sine egen ting som er en hemmelighet for de fleste. Gjert trener Narve. Da er det ikke mange igjen av våre verdensstjerner som forbundet har kontroll på.

Og når sant skal sies: de har ikke kontroll på så mange av de andre utøverne heller. Er dette rett? Bør forbundet ha, om ikke kontroll, så mer innsyn for å kunne rettlede? Eller er det rett og slett ikke kompetanse god nok, verken i NFIF eller Olympiatoppen?

I etterkant av dette mesterskapet må man vurdere hvorvidt troppen skal inneholde så mange utøvere i fremtidig mesterskap. Jeg har ingen fasit der. Kanskje det er fint for inspirasjonen at de deltar og får erfaring. Til OL er det Olympiatoppen som tar ut troppen og der er kravene høyere enn i et VM.

Bortskjemte?

Kanskje det er sånn at resultatene til Jakob, Karsten - og nå Narve og Håvard, har gjort oss for godt vant, for bortskjemte? At det vi så under dette verdensmesterskapet er det vi egentlig kan vente oss av en stor tropp siden vi er et lite vinterland med 5,5 millioner mennesker og mindre tilgang på talenter enn de store nasjonene?

Det er selvfølgelig en mulighet, men samtidig kan vi vel, med vår kompetanse på å drive toppidrett, forvente oss at utøverne som stiller i et VM i friidrett, har klart på toppe formen. Det ser ikke slik ut selv om det var håpet.