Fysisk aktive unge har bedre mental helse.
Fysisk aktive unge har bedre mental helse.

De unge har godt mentalt utbytte av fysisk aktivitet

Publisert Sist oppdatert

Mange yngre sliter med depresjoner. Fysisk aktivitet hjelper. De som bare deltar i kultur har det verst.

De aller fleste unge mellom 11 og 14 år har det i grunnen godt. Men en del strever med psykiske vansker. Kanskje er fysisk aktivitet en del av løsningen for flere.

– Barn og unge som driver med idrett har færre depressive symptomer enn dem som utelukkende deltar i kulturelle aktiviteter, sier Else Marie Lysfjord som nylig tok doktorgraden som tilknyttet Institutt for psykologi ved NTNU.

Depresjon forekommer allerede hos 11-åringer. Jentene har det verst. Resultatene viser at fysisk aktivitet og trening er sterkt relatert til mindre risiko for depressive symptomer.

Jenter er utsatt

Spesielt jenter er utsatt for depresjoner, viser den nye artikkelen som er basert på Lysfjords doktorgradsavhandling. Den samler resultatene fra tre studier.

– Dobbelt så mange jenter som gutter rapporterer om depressive symptomer allerede ved 11-årsalder, sier Lysfjord, som til daglig er universitetslektor ved Nord Universitet.

Ikke bare har jenter oftere depressive symptomer. Plagene deres varer ofte lengre også.

– Tre ganger så mange jenter som gutter i denne alderen rapporterer om vedvarende symptomer over ett år, fortsetter Lysfjord.

Verst for kulturbarna

De som driver med både idrett og annen kultur har lavest grad av depressive symptomer. Her har rundt 15 prosent av jentene og 7 prosent av guttene mange symptomer på depresjon.

For å forebygge depressive plager blant barn og unge, bør spesielt jentene prioriteres. Foto: Shutterstock, NTB

De som utelukkende deltar i kulturelle aktiviteter har aller flest depressive symptomer; nesten 26 prosent av jentene, mot drøyt 21 prosent av guttene.

De som ikke deltar i hverken idrett eller annen kultur havner midt imellom.

Foreløpig vet ikke Lysfjord hvorfor de som ikke deltar i noen form for organiserte aktiviteter greier seg bedre enn dem som deltar i kulturelle aktiviteter.

Hva gjør vi?

– For å forebygge depressive plager blant barn og unge, bør spesielt jentene prioriteres, sier Lysfjord.

Resultatene indikerer også at det depresjonsforebyggende arbeidet bør fremme fysisk aktivitet og trening blant barn og unge.

– Det er viktig at det er trygge voksne til stede i fritidsaktiviteter for barn og unge, for å gi støtte til barn som er sårbare, påpeker Lysfjord.

Barn og unge må få oppleve fellesskap med jevnaldrende, enten det er i idrett eller andre aktiviteter. Derfor er det viktig at det blir tilrettelagt for at alle barn og unge får mulighet til delta i aktiviteter.

– For at barn og unge skal delta i aktiviteter, må de like å delta. Derfor er det viktig at barn og unge blir spurt og får være med å bestemme hvilke aktiviteter som skal tilbys barn og unge, sier Lysfjord.

Lite undersøkt

Utbredelsen av depressive symptomer og betydningen av å delta fritidsaktiviteter er lite undersøkt blant yngre ungdommer.

Lysfjords avhandling tok for seg forekomst og varighet av depressive symptomer, forekomst og variasjon av depressive symptomer blant barn og unge som deltok i ulike fritidsaktiviteter, og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og trening, kulturdeltakelse og depressive symptomer.

Funnene er et resultat av en spørreundersøkelse blant elever i 6. til 10. klasse (11-14 år) i to kommuner i Trøndelag. Fra 1429 til 1748 elever deltok i de ulike delene av undersøkelsen.

Elevene ble spurt om depressive symptomer, psykososiale belastninger og deltakelse i idrett og annen kultur. Depressive symptomer ble kartlagt ved bruk av «The Short Mood and Feelings Questionnaire/Humøret ditt». Samme datamateriale er benyttet i alle tre studiene.

Powered by Labrador CMS