Joda: Eldre har sex. Noen mye, andre ikke i det hele tatt.
Joda: Eldre har sex. Noen mye, andre ikke i det hele tatt.

Eldre har sex. Noen mye, andre aldri. Nå vet man hvorfor

Publisert

Joda: Eldre har sex. Noen ofte og mye. Andre sliter både med sexlyst samt å få det til. Nå viser forskning at det har noe å gjøre med hvordan man ser egen kropp.

Eldre som er fornøyd med sin egen aldrende kropp, er mest seksuelt tilfredse. Men mange sliter med frykt og skam, sier sexologer.

– At eldre har sex, eller å snakke om eldres seksualitet, er fortsatt veldig tabu. Men ting er i endring, og vi har en ny eldregenerasjon. De som er mellom 60 og 75 år i dag, aksepterer ikke å bli tildelt den rollen som før var forbundet med å bli eldre, sier psykolog Christine Jegstad Thorsby fra Asker.

Hun har analysert de norske dataene fra en europeisk undersøkelse gjort i 2018. Her sammenlignet forskere fra fire land den seksuelle aktiviteten til folk mellom 60 og 75 år.

Undersøkelsen visste at 91 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene hadde hatt en eller annen form for seksuell aktivitet det siste året. En stor andel av disse masturberte.

På spørsmål om hvor tilfredse de var med seksuallivet sitt, var svært mange fornøyd. Og selv om kroppslige lyster, evner og muligheter kan avta med årene, kan fysisk intimitet og det å føle seg attraktiv og elsket ennå gi stor seksuell tilfredsstillelse.

Noen vil bare ikke....
Noen vil bare ikke....

EGEN KROPP

Thorsby analyserte data fra 1270 personer for å finne ut hva som er viktigst for at eldre er seksuelt tilfredse. Hovedfunnet er at hvordan man oppfatter egen kropp og utseende, ser ut til å ha en stor betydning. Men det behøver ikke å bety at man trener masse og er slank: Tilfredsheten med egen kropp viser seg å være uavhengig av hvor mye man veier eller hvor god fysisk helse man har.

– En kuriositet er at eldre kvinner som veier litt mer, er mer fornøyde seksuelt. Vi kjenner ikke årsaken. Men kanskje de nyter livet litt ekstra? Er det slik at heller enn å spise tre salatblad og tvinge seg til å trene, koser de seg med mat og unner seg et glass vin, spør Thorsby.

Det er også en klar sammenheng mellom et aktivt seksualliv, en positiv holdning til egen kropp og det å ha et godt forhold til sin partner. Dessuten er de som har et aktivt seksualliv, i større grad seksuelt tilfreds.

ELDRE OG KROPPSBILDE: Psykolog Christine Jegstad Thorsby har studert sammenhengen mellom eldres kroppsbilde og seksuell tilfredshet.
ELDRE OG KROPPSBILDE: Psykolog Christine Jegstad Thorsby har studert sammenhengen mellom eldres kroppsbilde og seksuell tilfredshet.

DET GODE LIV

Thorsbys analyse er den første i sitt slag som har undersøkt sammenhengen mellom kroppsmisnøye og seksuell tilfredshet hos norske eldre kvinner og menn.

– Før var det en aksept for at å bli eldre betyr annerledes kropp, sviktende helse, slutt på jobb og ikke noe sexliv. Men dagens eldre er ikke sånne bestemødre med forkle, som sitter mest hjemme og venter på besøk fra barnebarn og tenker at «ja ja, det er bare sånn det er blitt». Dette er 68-generasjonen, dessertgenerasjonen. De har levd et liv der de har krevd og fått: Studier og studielån, fri sex, prevensjon og likestilling. De vil ikke akseptere å bli tildelt rollen som mindre attraktive og usynlige, sier Thorsby, som mener det går et skille mellom denne gruppen og eldre over 75–80 år.

– Det er et større mangfold. Flere eldre enn før er aktive, spiser sunt og lever det gode liv. Å ha et seksualliv selv om du kryper oppover i alder, er en del av det gode liv. Det gir status å ta grep i livet sitt, og vi ser opp til dem som gjør det, sier hun.

UNGDOMMELIG IDEAL

Likevel er ikke alderdom noe folk flest forbinder med seksualitet.

– Slik samfunnet framstår, er seksualitet liksom forbeholdt den unge sfæren, men det er jo ikke sant, sier Thorsby.

Ytre skjønnhet er i dag i stor grad knyttet til ungdommelighet, særlig i vestlig kultur og for kvinner, påpeker psykologen. Derfor ser vi på det å bli eldre som tap av attraktivitet og sosial verdi. Kvinner kompenserer mer for aldringstegnene enn menn – for eksempel er det flere kvinner enn menn som farger håret, bruker anti-age-midler og foretar kirurgiske skjønnhetsinngrep.

SITTER I HODET

Sexolog Kristin Evjen er spesialist i sexologisk rådgivning (NACHS) og får både menn og kvinner inn på kontoret i Ålesund. Hun mener det er enormt viktig å finne seg til rette med den man er, heller enn å strebe etter å være den man en gang var eller tror man bør være.

– Aldring er helt naturlig, likevel blir mange fortvilet. De ser seg selv i speilet og ser at de har lagt på seg, blitt litt grå eller tynnere i håret og fått rynker. De føler seg ikke som da de var yngre: De har mindre sexlyst, er mindre aktive og har fysisk vondt her og der. Men mye av det som plager oss når vi blir eldre, handler om et negativt tankemønster og sitter i hodet, sier Evjen.

LYSTPROBLEMER

Når Evjens klienter sliter med sexlyst, mener hun det kan gjøres noe med, selv om det handler om utfordringer knyttet til uunngåelig aldring.

– Lystproblematikken hos begge kjønn handler mye om at de er mindre fornøyd med seg selv. Når vi mister selvtilliten, vil vi ikke ha oppmerksomhet. Vi kan også miste lysten fordi det kan bli mye plunder på begge sider med tørre slimhinner og ereksjonsproblemer. Så begynner man å avvise fysisk kontakt, ikke bare seksuell, og snakker ikke om det.

Sexologen påpeker at mangel på seksuell oppmerksomhet og kontakt kan få ringvirkninger som at man slutter å ligge inntil hverandre, og slutter å ta på hverandre, klemme, kysse og trøste fysisk i hverdagen.

– Det hjelper om man kan føle seg vel med den man er. Man trenger ikke føle at man ikke lenger er seg selv, selv om man er eldre og i endring, sier Evjen.

Hun har god erfaring med en nyere form for kognitiv atferdsterapi kalt aksept- og engasjementsterapi. Der lærer man strategier for å konsentrere seg om viktige verdier og mål i livet, og å takle – men ikke undertrykke – negative tanker og følelser.

FØLELSE AV SKAM

Sexolog Margrethe Salvesen Klippenberg mener for mye av informasjonen vi får om aldring, handler om negative konsekvenser og symptomer. Hun sier at dette skaper mye frykt og skam knyttet til naturlige livsfaser.

– Vi lever i et samfunn som fremholder ungdommelighet som skjønnhetsideal. Dette idealet påvirker manges helse negativt. Her håper jeg at vi snart kan utvide våre egne perspektiver på skjønnhet, og på den måten skape mer plass til å se alder som et privilegium, ikke som en negativ konsekvens av det å bli år rikere.

Hun anbefaler folk å tenke gjennom hvilket forhold de ønsker å ha til egen aldringsprosess, og hvilken plass seksualiteten kan ha der.

– På veien til å bli den neste utgaven av deg selv: Ta tak i utfordringene, jobb med dem, lær av dem og gi slipp, sier hun.

Powered by Labrador CMS