EVENSEN: Det var Norge, vårt demokrati, vår ytringsfrihet som ble angrepet

Det må være lov å elske hvem man vil uavhengig av kjønn, av politisk ståsted, nasjonalitet og rase. Vår hovedstad ble i natt rammet av en terrorhandling vi ikke har sett maken til 22.juli for 11 år siden. Jeg tror vi vil få se flere.

I Oslo ble en jazzklubb, en rockeklubb og en bar, som var samlingssted for homofile, angrepet. Vi kan foreløpig ikke fastslå med sikkerhet at det var London Pub, de homofiles bar i Oslo, som var det direkte målet. PST vurderer skytingen i Oslo som en ekstrem islamistisk terrorhandling og hever trusselnivået fra moderat til ekstraordinært høyt. Men uavhengig av det:

Det var Norge, vår frihet, vårt demokrati, vår grunnleggende ide om religionsfrihet, ytringsfrihet og retten til å elske hvem vi vil, som ble angrepet natta til 25.juni 2022.

Det finnes ikke ord for sånt. Det finnes bare følelser. Masse følelser. Jeg føler meg trist og jeg føler meg redd.

Tankene går til de etterlatte, til de som opplevde terroren på nært hold. Samtidig frykter jeg for hva som skjuler seg av hat og annerledeshet i enkelte personers hjerner som resulterer i terror og drap.

HAT I SOSIALE MEDIER

Jeg vet, og ser, at det finnes mange som vil bruke sosiale medier i sin retorikk fremover for å fremme holdninger som er uakseptable i et fritt og demokratisk land. Allerede i dag har jeg sett kommentarer som forfekter rasehat, motstand mot flyktninger, Norge for nordmenn, muslimhat samt at homofili er perverst og burde vært forbudt. En mente sogar at det faktum at flaggstangen ble brukt til prideflagget hadde forårsaket terroren i Oslo:

-Flaggstangen er forbeholdt det norske flagget, ytret vedkommende.

Sånt er trist men viser realitetene.

VANSKELIG OG FARLIG

At det er både vanskelig og kan være farlig å kjempe mot disse hatefulle kreftene ser vi et eksempel på i natt. Paradokset er at det var en norsk statsborger av utenlandsk opprinnelse og religiøs bakgrunn som angrep annerledeshet og seksuell legning. Altså: en av de som er utsatt for hat angrep en annen gruppe utsatt for det samme.

I utgangspunktet er Norge et fritt land. Jeg mener det skal være rom for å diskutere hvorvidt vi har to kjønn eller flere uten å bli utsatt for hatefulle ytringer. Det må også være lov å si at man er i mot homofili på et religiøst standpunkt. Vi må kunne diskutere innvandring og religion samt følgene av dette uten å bli kalt for rasist.

Det som derimot ikke er lov, og ikke skal være lov, er hatfulle ytringer mot grupper av befolkningen og enkeltmennesker samt vold, terror og angrep på ytringsfrihet og menneskerettigheter. Ja, jeg ser at dette skjæringspunktet er vanskelig å håndtere. men vi kan ikke ha et klima hvor meningsutveksling skal knebles fullstendig så lenge det foregår i saklige former. Da får vi en tilstand av folkekontroll fra makta – og det er sterkt problematisk i et demokrati.

FEIL RETNING PÅ VERDENSBASIS

Dessverre går mye av verden i en retning hvor nettopp folkekontroll er stikkordet. Putins angrep på Ukraina med mål om sterke begrensinger i nettopp menneskerettigheter og ytringsfrihet har mange, ja kanskje flere tilhengere her hjemme i Norge, enn vi tror. I USA ser vi at konservative krefter i høyesterett innfører føderal lov som nekter kvinner abort – og hvor det gis, til tross for en enorm mengde av offentlige skyteepisoder, full adgang for alle til å bære våpen offentlig. I et samfunn med så mange forskjeller, med blant annet storming av Kongressen samt med en politisk hatretorikk som vi ser i USA, kan jeg ikke se noe annet enn at dette er farlig og kan utarte seg i større grad enn i dag.

Vi ser altså at verdens mektigste nasjoner, enten det er Russland, Kina eller USA, allerede er i eller går mot en situasjon hvor folkekontroll er stikkordet. Og da snakker jeg ikke om påvirkning fra myndighetene til å vaksinere seg for å hindre en pandemi å utarte seg, men graverende brudd på ytringsfrihet og menneskerettigheter hvor man eksempelvis ikke en gang ville hatt lov til å ytre seg mot et påbud om vaksinering.

IRRITASJON

Blant den vanlige borger i Norge i dag er det stor irritasjon for hvordan vi styres mot mer internt fattigdom og begrenset levestandard. Myndighetene har en plikt nå til å sørge for ro og orden samt å dempe den irritasjonen som vokser for hver dag. Jeg ser at de har en vanskelig oppgave, men jeg mener fortsatt at politikere mer enn noengang må lytte til folket, snakke sammen over partigrensene, slutte å ri partiprogrammenes teoretiske innhold samt gi folket noe av det vi «vanlige folk» trenger. Frustrasjon og hat skaper episoder som i natt. Fine ord hjelper ikke. Kun handling.