EVENSEN: -Jeg gremmes og blir sint

Hundene var ikke syke, de var fullstendig friske. Men de var gamle og "ferdige" i følge eier og oppdretter. Unnskyldningen var at før ble syke, valgte hun, av ren barmhjertighet, å avlive dem. Ikke minst for å få plass til nye hunder i avlen. Har dere hørt på makan til uetisk holdning og respekt for hundeliv? Jeg gremmes. Og jeg blir sint.

Hjemme hos meg går schæferhunden Oksa. Hun er snart 12 år og en hund jeg elsker over alt på jord. I går var hun med de yngste hundene på en times løpetur i skogen. Hun storkoste seg. Hunden strålte. Skulle jeg avlive henne? Fordi hun er gammel? Fordi jeg var redd for at hun kunne bli syk? Fordi jeg ikke kan bruke henne til noe?

Hva vil en frisk hund, uansett alder? Leve eller dø?

Trenger jeg virkelig spørre om det?

I de siste dager har dette tema vært et diskusjonstema på Facebook. En oppdretter la ut en forklaring på hvorfor hun valgte av avlive et par av de eldre hundene sine. De var fullstendig friske men gamle og «ferdige». Jeg tolker henne(fordi dette var en kvinne) at de således var ferdige i avlen. Hun hadde rett og slett ikke bruk for dem lenger. Når man således kommer med fullstendig sprøyt om at hun ikke ville at de skulle bli syke, er dette såpass dårlig skyggeboksing at vedkommende trenger å få seg en kilevink. Det håper jeg hun får verbalt via denne kommentaren. Bak en slik avgjørelse ligger det nemlig ikke noen form for barmhjertighet men et sterkt pengeaspekt.

Valpeprisene i Norge har skutt i været de siste årene. Et kull på syv(7)valper kan fort vekk innbringe mellom 140-180.000 kroner. Det er mye penger for en aktivitet som av skattevesenet er karakterisert som en hobby. Jeg vet at mange oppdrettere har mange kull i året. En schæferhund-oppdretter jeg kjenner til hadde et år opp mot 200 valper fordelt på mange valpekull. Og vi vet at det finnes valpefabrikker av motehundene doodles. Jeg vil kalle det pengefabrikker og en hobby til millioner. Skattefritt.

Etisk bringer et valg om avlivning av friske hunder opp mange spørsmålsstillinger. En ting er oppdretter og hundeeiers avgjørelse om avlivning. Den andre er veterinærens etikk. Hvorfor går de med på å avlive friske hunder? De kan nekte. Ikke nødvendigvis med loven i hånd men av etiske grunner.

Det er fullt mulig å omplassere en hund hos andre eiere. Jeg har hørt argumenter fra hundeeiere som påstår at hunden ikke vil trives hos andre. For noen forbanna tullsnakk. Hunder omstiller seg fortere enn du aner. Og det finnes mange bra folk der ute som tar veldig godt vare på hundene sine.

Jeg? Hos meg blir de til de dør naturlig eller at de blir så syke at avlivning er det eneste riktige. Det skulle bare mangle.