Dette er Christine, 177cm og 66 kg

Det er kveld på Jevnaker. Christine Hubakk (26) er hjemme hos mamma. Den flotte jenta med det lange lyse håret er vakker. De hvite tennene skinner mellom de røde leppene og hun ser rett og slett strålende ut. Sånn var det ikke i 2019. Da veide hun 152 kilo og måtte ha krykker for å kunne gå. En gastric bypass (slankeoperasjon) reddet livet hennes – men ikke uten problemer.

-Folk så ned på meg. Jeg ble mobbet. Utsagn om at "få orden på livet ditt" og "ekle feite kjerring" fikk jeg slengt i ansiktet ofte. Klart det gjorde vondt. På mitt tyngste(152 kilo) klarte jeg ikke å bevege meg uten krykker. Jeg var langt nede og drev med selvskading. Eneste utveien jeg så var å avslutte livet, forteller hun. Christine er åpen om det hun har vært igjennom. En slankeoperasjon med masse komplikasjoner men med en vilje av stål har gjort henne til den jenta hun er i dag: en 66kg vakker kvinne på 177cm. Men tiden etter operasjonen har vært tøff. Veldig tøff.

JUBLET IKKE

-Det var ikke sånn at jeg jublet da jeg fikk tilbud om slankeoperasjon. Jeg var usikker og redd. Presset på meg om å ta den var stort, men jeg var opptatt av at det skulle være mitt eget gjennomtenkte valg. Ikke andres. I juni 2019 ble jeg operert. Tiden etter operasjonen og det å komme dit jeg er i dag har vært, og er, en tøff prosess. Christine snakker om dette på en naturlig måte som forteller at åpenheten og historien i seg selv har styrket henne mot målet om å få en mer velfungerende kropp.

MISTET ALL MATLYST

-Etter operasjonen var min magesekk såpass mye skrumpet sammen slik at jeg mistet all matlyst. I et år levde jeg kun på pistasjnøtter og Litago. Det var selvfølgelig ikke nok. Jeg ble veldig syk med blodtrykksfall og besvimelser. Jeg prøvde å være ute i en jobb for NAV, men det gikk ikke. NAV forsto problematikken og jeg har blitt uføretrygdet inntil jeg blir sterk nok til å komme meg ut i jobb. Nå spiser jeg små måltider hver tredje time. Jeg får i meg nok næring og kroppen begynner sakte men sikker å komme seg opp på et bra nivå, sier hun.

TAKK NAV

I motsetning til mange andre, er Christine full av lovord for den hjelpen og støtten hun har fått av NAV. Hun mener det har reddet livet hennes. Men fortsatt er det mange tøffe tak som står foran henne. Matinntaket hun har hver dag er knalltøft for ei jente som elsker mat. Det sier magen stopp for. Hør hva hun spiser en vanlig dag:

-Et knekkebrød til frokost. Så en youghurt litt senere. Midt på dagen et knekkebrød med egg eller magert pålegg. Til middag: 50 gr kjøtt med en potet og litt grønt. Jeg spiser kost med karbohydrater men mindre mengder, forteller hun.

GJØR VONDT Å SE ANDRE SPISE

-Det er tøft å holde denne dietten. Og det gjør vondt å se på at andre spiser fulle og store måltider. Når jeg skal ut og spise må jeg gå på plasser hvor de eksempelvis serverer sushi. Det fungerer fint fort meg, sier hun.

FORBILDE ER DANSEBAND-DRONNING

-Christine har alltid vært glad i sang og musikk. Et av hennes store forbilder er danseband-dronningen, Anne Nørsti. Christine har fått æren av å synge med Anne ved flere anledninger, ikke minst i den tiden hvor hennes mor var arrangør av dansebandfestivaler.

-Første gang jeg sang med Anne var jeg 11 år. Og siden har jeg fått opptre med henne ved flere anledninger, sist i november i fjor. Etter at jeg gikk ned i vekt, har stemmen min blitt mye sterkere. Jeg håper jo at jeg kan få gjort mer med musikken senere, sier hun – og røper dermed en drøm hun har båret på lenge. Om stemmen har blitt sterkere fordi hun har blitt i bedre fysisk form, vet hun ikke, men anser det som sannsynlig.

BLIR IKKE SLITEN

-Nå kan jeg gå lange turer uten at jeg blir sliten. Jeg kan vaske huset og føle meg fin etterpå. Da jeg var på det tyngste kunne jeg ligge en uke fullstendig utmattet etter at jeg hadde ryddet og vasket hjemme. Og vet du hva, sier hun og smiler:

-Jeg har kommet inn på skole. Til høsten skal jeg begynne på skole for å bli helsefagarbeider. Det er så sinnsykt bra. Målet mitt er å jobbe med barn og funksjonshemming.

I dag bor hun i egen leilighet på Jevnaker. Selv om livet smiler, er hun ikke ferdig verken med trening eller operasjoner. Om ikke så lenge skal hun begynne å fjerne overflødig hud. Hun har blitt fortalt av legene at hun vil miste ytterligere 8-10 kg. Samtidig merker hun forskjell på hvordan folk ser på henne etter at hun ble tynn.

PLUTSELIG FÅR HUN OPPMERSKOMHET AV DE KULE GUTTA

-Jeg blir kontaktet av helt andre type folk enn tidligere. Nå får jeg mye skryt og merker at de som tar kontakt er fra litt andre samfunnsklasser enn de jeg fikk oppmerksomhet av før. Gjerne topptrente, vakre gutter som vil oppnå kontakt – eller voksne som smiler og behandler meg helt annerledes. Selv om det føles godt, er det jo ikke slik det skal være. Jeg er er akkurat den samme nå som jeg har vært hele tiden. Like snill, like omsorgsfull – bare litt gladere og ser litt bedre ut. Men som person og menneske er jeg den samme. Det er faktisk litt synd at det skal være slik, forteller Christine som forteller at hun har valgt å være åpen med sine problemer rett og slett fordi hun vet at det er mange som sliter med det samme. Kan hun hjelpe andre med det, gir hun gjerne biter av seg selv. Hvorfor?

-Fordi en slik prosess betyr at man står mye alene. Du må ta valgene underveis. Og du føler på smerten, savnet etter mat – og alt det som følger med når man står litt utenfor samfunnet, avslutter Christine.

Nå er det snart tre år siden inngrepet. Etter at hun nå får fjernet hud, har hun gått ned nesten 100kg. For en bragd.