Fysisk aktivitet under pandemien med overraskende resultater:

Fysisk aktive som økte aktivitetsnivået tidlig under pandemien, hadde dårligere utvikling i mental helse enn de fysisk aktive som drøyde det.

Da verden stengte ned i mars 2020, ble det en stund så som så med trening og annen fysisk aktivitet for mange av oss. Koronakiloene rente på, og noen av oss er fremdeles ikke kvitt dem.

Men kanskje kunne det gått verre.

For kanskje var det ikke bare bra å trykke til med altfor mye fysisk aktivitet for tidlig under pandemien heller. Nye forskningsresultater kan tyde på det.

Også fysisk aktive slet

Forskere ved NTNU så på hvordan den mentale helsa til fysisk aktive voksne utviklet seg under den første fasen av pandemien. Fysisk aktive har vanligvis jevnt over bedre mental helse enn inaktive.

Forskerne samlet inn de første dataene i juni 2020, bare noen måneder inn i nedstengingen, og deretter et halvt år senere. Deltakerne var medlemmer av Kondis, en norsk organisasjon for kondisjonsidrett.

Kvinner hadde stabile symptomer på angst, men menn fikk flere angstsymptomer. Begge kjønn fikk flere symptomer på depresjon.

Altså var pandemien forbundet med verre psykisk helse også for fysisk aktive. Folk som reduserte treningsmengden, hadde mest symptomer på depresjon.

De aller mest aktive slet mest mentalt

Men forskerne fant noe uventet.

De som økte treningsmengden tidlig etter nedstengingen i mars, fikk også størst økning i symptomer på angst og depresjon et halvt år etter pandemien brøt ut.

– Fysisk aktive som økte aktivitetsnivået et drøyt halvår inn i pandemien, har en større forverring i mental helse enn dem som ikke gjorde det, konstaterer Audun Havnen, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU.

De som dro til med mer trening tidlig i pandemien, greide seg altså dårligst mentalt av de fysisk aktive.

– Med andre ord er det ikke sånn at det å kjøre på med mye aktivitet alltid bidrar positivt til den mentale helsa, sier førsteamanuensis Linda Ernstsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Spesielle personlighetstrekk?

Tross resultatene er forskerne litt forsiktige med å komme med bastante konklusjoner. For sammenhengen kan være omvendt.

– Kanskje er det sånn at de som trener over gjennomsnittet har noen personlighetstrekk som gjør dem mer utsatt hva mental helse angår, sier førsteamanuensis Havnen.

Blant annet kan en stor svensk studie av nærmere 400 000 deltakere i Vasaloppet tyde på nettopp det.

Resultatene fra NTNU-studien viser også at de som rapporterte om redusert treningsmengde i begynnelsen av pandemien, også hadde det relativt høyeste nivået av symptomer på angst og depresjon.

Samtidig hadde hele utvalget en betydelig lavere forekomst av psykiske plager sammenlignet med normalbefolkningen.

Fysisk aktivitet har store fordeler

For det er viktig å merke seg at alle de 855 deltakerne i studien var fysisk aktive.

Studien har ikke sammenlignet med dem som nesten ikke er fysisk aktive i det hele tatt. Og de inaktive har det som regel verre.

– Fysisk aktive sliter jevnt over mindre med depresjon og angst, konstaterer Ernstsen.

Trening og annen fysisk aktivitet har utvilsomt mange fordeler. Humøret og søvnen blir bedre, du henger lettere med i alskens gjøremål i hverdagen og aktiviteten reduserer risikoen for mange ulike sykdommer. Blir du syk likevel, kan fysisk aktivitet gjøre det lettere å komme seg igjen.

Men det kan altså se ut til at det finnes en grense, og at de som overdriver heller ikke alltid har det så bra.

Av Steinar Brandslet (Gemini.no)