Jeg er møkka lei russen og hva de står for

Jeg er møkka lei russen. Hvorfor? Fordi hovedtyngden av russemiljøet dyrker rus, dop, forskjellsbehandling og mobbing. Det er smittsomt. Over hele landet sliter man med ungdomsmiljøer helt fra 13-14 års alderen som dyrker de samme idealene. Det er tøft. Det er kult. Og det er normalt. Ja, du leste riktig: Jeg skrev NORMALT.

Ungdomsmiljøer flyter over av alkohol og narkotiske stoffer. For mange er dette en normalisert helgetilværelse. Ungdom langt under både seksuell lavalder og myndighetsalder samles til fest. De blir fort mange. Fester ryktes på sosiale medier. Har noen tall på hvor mange private boliger som har blitt rasert de siste årene? Neppe. Men det er mange.

TIX er barnemat

Ut fra PA-anlegget dunker russelåtene. De handler om jenter som er horer, dyrking av hasj, LSD, ckokain, fitte, kukk, knulling og suging. Tro meg: TIX sine russesanger for noen år siden er barnemat mot det som produseres i dag. Det er rett og slett grisete.

Altfor ofte kommer politiet til festen. I heldigste fall avslutter de kalaset hvorpå de hjelper fulle ungdommer med å komme seg hjem eller i beste fall ringe foreldrene. Mer får de ikke gjort – eller gidder å gjøre.

Om en ungdom drikker ute på offentlig plass eller pisse langs veggen på lokalet, bryr ikke politiet seg om. Prøv som voksen å gjøre det samme. Da risikerer du i beste fall bot, i verste fall bli lagt i bakken og grisebanket ala episoden i Kongsberg.

Russebuss i 130

Her om natta kjørte jeg hjem etter jobb. Opp på siden kommer en russebuss. Jeg var på E6 retning Lillehammer og nærmet meg Hamar. En buss kan kjøre i 90km/t. Noen er registrert for 100km/t. Inne i bussen hoppet og danset russen. De var på rulling. Jeg målte hastigheten til 120km/t, noen ganger var bussen oppe i 130 km/t der hvor det var medvind og nedoverbakke. Tror du meg ikke? Sjekk video.

Konklusjon: Russebusser bør faktisk bli forbudt.

Svartelistet

I alle år har vi hatt mobbing. Status har ofte vært gjenstand for mobbefrekvensen. Rik og fattig. Forskjeller. I russemiljøet er de som har buss de store stjernene. De har slipp, lanserer et navn på gruppa, folk blir bedt inn, det blir fest. Men ikke for alle: du kan bli svartelistet og det er en særdeles ubehagelig sak. Med fullt navn blir du ikke bare skrevet opp på ei liste med navn. Neida. Her sparer man ikke på karakteristikkene. Feit, ekkel, dum, hore, homo, illeluktende og det som verre er. Som dette åpenlyse eksemplet fra Ringerike hvor heldigvis Ringerikes Blad kom på banen og tok grep.

Saken: Fra scenen ble de som var vandreruss, det vil si de uten buss, kalt «bunnskum» av en navngitt person som har en ledestjerne hos russen på Ringerike – og som hadde sin egen buss selvfølgelig. Bunnskum! Noe så jævli. Hva slags personlighet er denne fyren i ferd med å utvikle?

Fullstendig politikerbom

OK. Noen har skylda. Det blir ikke sånn uten ledestjerner som går foran med eksempler. La meg først ta politikerne. Å legalisere narkotiske stoffer samt ikke bli straffet dersom man bruker og innehar narkotika til eget forbruk er noen av fanesakene for enkelte partier – og da spesielt ungdomspolitikene. Dette praktiseres allerede – og politiet blir spilt helt ut på sidelinja. Salg kan kun tiltales dersom man pågriper i gjerningsøyeblikket – der hvor penger og dop skifter hender.

Og så til oss foreldre. -Jeg kjøper alkohol til sønnen min for da vet jeg hva han drikker, sier enkelte. Bor foreldrene hver for seg, står den ene forelderen maktesløs når dette er argumentet. Kan man ikke heller sette grenser, si nei, bryte inn, være tilstede? Det høres lett ut, men er mer komplisert enn som så. For min egen del kan jeg ovenfor min kun bidra med ord. Fortelle, formane, ønske, vise kjærlighet, være tilstede. Og håpe at noe av visdomsordene på et eller annet tidspunkt slipper igjennom filteret. Ja, jeg håper...

Nei. Nei. Nei

Men: Er det sånn vi vil ha det? Nei. Nei. Nei. Sånn KAN vi ikke ha det selv om noen tydelig VIL ha det sånn.

Jo. Dette ble mye eder og galle fra min side. Jeg tror man må skrike høyt og lenge for å bli hørt – og man må tørre. La meg til slutt si:

Det finnes mange flotte ungdommer som avstår fra galskapen, men jeg må komme med en etterlysning: Hvor er de midt oppe i det hele? Hvorfor er de altfor ofte tause? Her er svaret: Å si noe, stå for noe annet, kan være direkte farlig langt ut over det å komme på en svarteliste. Derfor var det så godt å ha Ronja Evertsen som gjest i vårt morgenshow på Radio-E her om dagen. Hun sa hva hun mente. Hun vil være en annerledes rollemodell. Hun ville ha et godt liv uten alkohol, uten rus, uten press og mobbing. Hun gjør noe, hun sier noe. Ronja bor på Beitostølen og er 22 år. I sommer arrangeres hun sommerskiskole for alle som vil være med.

Det er jo sånne ungdommer som skal dyrkes – ikke de som herjer rundt med hvitt pulver og flaska i hånda med en kondomisert ståpikk klar for å knulle den første jenta som spriker med beina enten frivillig eller som voldtekt. Basta.