Traditional soccer ball on the grass. Ball on gras in soccer stadium
Traditional soccer ball on the grass. Ball on gras in soccer stadium

Skal vi endelig finne en løsning på kunstgress-problemet?

Publisert Sist oppdatert

Kunstgress og gjenvinning er et stort problem. Nå har forskere blitt satt på saken for å finne løsninger.

Kunstgress er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet.

– I dag havner kunstgress i miljøet til slutt – enten som klimagass eller som plast, sier SINTEF-forsker Ross Wakelin.

Men i stedet kan kanskje kunstgresset komme til nytte? Sammen med Green Recycling i Rogaland er SINTEF i gang med å undersøke ulike teknologier som kan omdanne lavkvalitetsplast fra kunstgress og annet avfall til gjenbrukbare materialer. Dette er en del av det som kalles sirkulær økonomi.

En idé er å omdanne kunstgresset til kjemikalier som kan brukes i produksjon av nye plastprodukter. Da kan klimagassutslippene reduseres og levetiden til den fossile ressursen forlenges.

Hvorfor ikke forby kunstgress?

Fra tid til annen har det kommet forslag om å forby kunstgress i Norge. Et alternativ er å bruke grusbaner, men da får ikke spillerne utvikle de samme ferdighetene som de ville fått på en gressmatte. Sklitaklinger blir i praksis umulige å gjennomføre, og ballens bevegelse blir annerledes enn på en gressbane.

– Et enkelt svar hadde nok vært å forby bruk av kunstgress, men dette kan føre til andre påvirkninger som også må vurderes. Det norske klimaet gjør slitesterke naturgressbaner vanskelige å vedlikeholde, og disse har også utslipp og miljøpåvirkninger, forklarer Wakelin.

– Tilgang til idrettsbaner som kan brukes i all slags vær er et viktig bidrag til å gi barn fysisk aktivitet og er en forutsetning for lagidrett. Dette er viktig for folkehelsa, legger forskeren til.

Pant på kunstgress?

Ross Wakelin har flere forslag til tiltak som kan redusere mengden kunstgress på avveie, i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper.

– Frigjøring av komponenter fra kunstgresset til miljøet, slik som gummigranulat, henger sammen med en undervurdering av kunstgressets verdi, sier han.

SINTEF-forskeren mener at vi må anerkjenne den reelle verdien av materialet. Vi må rett og slett forbedre de økonomiske insentivene for å beholde alle komponentene i kunstgresset på banen, samt resirkulering til nye produkter.

– Pantesystemet for plastflasker er et eksempel på effekten av verdsetting av en avfallsressurs. I land som ikke har innført dette, er det fortsatt vanlig å se plastflaskeforsøpling i bymiljøet og naturen.

Men miljøsikringstiltak, mottaksløsninger og panteordninger, er bare en start – vi må fortsatt finne en løsning som kan «konvertere» plastavfallet: Det må kunne bli til andre nyttig produkter.

Overforbukere

Hvis vi fortsetter å kaste bort ressursene våre i dagens tempo, vil vi trenge mer enn to planeter innen 2050. Det er den umiskjennelige prognosen fra EU-kommisjonen i sin «Roadmap for a Resource Efficient Europe».

Derfor kan vi ikke fortsette å overse at de ressursene som vi har tilgjengelig i dag, ikke er uendelige:

– Problemet er ikke kun småpartikler av plast på avveie, deponering, miljøskader og feilhåndtering. Men også at vi konsumerer i dag som om det ikke fantes noen morgen. Forbrenningsanlegg er ofte siste stasjon for kunstgress, men da vil det kreves nye ressurser for å lage nye baner, sier prosjektleder Daniela Lima i Green Recycling.

– Vi startet dette prosjektet med SINTEF for å finne en bærekraftig, sirkulær løsning for håndtering av slitte kunstgress. Vi tror på at økonomisk vekst kan skje uten at vi tapper jordens ressurser og belaster miljøet, sier Lima.

Powered by Labrador CMS