Spaserturer i skogen bedrer din psykiske helse
Nå er det godt dokumentert. Skogsterapi er rett og slett en effektiv og enkel metode mot noe mange sliter med.
Etter en tur i skogen var skuldrene senket flere hakk. Hjertet sluttet å galoppere. Tankene spant litt roligere.
Det var rett og slett lettere å slappe av. Verden så litt lysere ut.
Du er ikke alene om denne opplevelsen. Noen kaller det skogsterapi.
Unge sliter med angst og depresjon
Depresjon er dessverre vanlig. Angst likeså. I Norge vil cirka en av ti mennesker få angst eller depresjon i løpet av et år. Ofte kommer disse to lidelsene i tospann. På verdensbasis slet 264 millioner mennesker med depresjon i 2020.
Ny forskning fra NTNU viser at i smarttelefonen og sosiale mediers tid har antall ungdommer og unge voksne i Norge med depresjon og angst doblet seg. 44 prosent av tenåringsjenter i Norge nå sliter med stress og tunge tanker.
Det hele er vondt og vanskelig. Hva kan hjelpe?
Førsteamanuensis Simone Grassini ønsket å sjekke hvordan noe så enkelt som en tur i skogen kan hjelpe mot angst og depresjon. Han samlet rett og slett alle studiene som forskere rundt omkring i verden har utført på akkurat dette de siste ti årene.
Så begynte han å sortere.
– En studie fra King´s College i London tyder på at det å se og høre fugler bedrer det mentale velværet. Det også gjelder for folk som fra før har en depresjonsdiagnose. Det tyder på at ikke bare gjør det godt å gå i det grønne, men om man kan høre og se fugler der gjør det en enda bedre, sier Solveig Bøe, professor i filosofi ved NTNU. Foto av jordugle: Nina Tveter / NTNU
Skogsterapi er ikke ferdig utviklet
Han plukket ut alle studiene hvor forskerne hadde en gruppe som gikk på tur i skogen, og en gruppe som ikke gikk på tur i skogen. En såkalt kontrollgruppe. Alle i begge gruppene slet med angst og depresjon.
Det var seks studier som slapp gjennom nåløyet.
Gjennom diagrammer, tall og søyler forteller studiene det samme.
En tur i skogen hjelper faktisk mot angst og depresjon.
– Det er en effektiv og enkel metode mot noe mange sliter med, sier nevroviter Simone Grassini. Han er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Stavanger. Da studien ble utført var han forsker ved NTNU.
Så kan man undre seg.
Skogsterapi som metode er ikke ferdig utviklet, men studier viser at selv korte turer ute i naturen kan hjelpe oss. Byens grønne lunger kan være viktige for en daglig dose. Foto: Nina Tveter/NTNU
Er det treningen i seg selv som løser opp de mentale knutene? Eller er det naturen med stillheten og suset i furua? Hadde det fungert like bra å bare sitte på en stubbe? Eller er det kombinasjonen av trening og natur som gjør susen? Holder det med en liten tur eller er det skogsturer på jevn basis som må til?
Det enkle svaret er at det ikke godt å si. I hvert fall ikke fra et vitenskapelig ståsted. Ingen har helt sjekket det ut.
– Det er ingen som har gjort en systematisk analyse av det, sier Grassini.
For som vi vet, all forskning koster penger.
Men noen puslespillbiter finnes.B
– Ute i det grønne, omgitt av fuglesang, lyden av vann som renner, lukten av vegetasjon, forstår vi at vi er del av noe større. Det kan gjøre godt, og hjelp oss til å glemme oss selv for en stund, sier Solveig Bøe, professor i filosofi ved NTNU. Foto: Nina Tveter/NTNU
Mindre aktivitet i fryktsenteret
Laboratoriestudier viser at selv korte eksponeringer for bilder og videoer av naturen fører til en forandring av hjerneaktiviteten som er relatert til avslapning og velvære
I tillegg finnes det forskning som viser at trening i seg selv har en positiv effekt på opplevelsen av velvære.
– Studier utført utendørs har vist at selv kort eksponering for et skogsmiljø fører til mindre aktivitet i fryktsenteret i hjernen, sier Grassini.
Men det finnes ingen vitenskapelig basert metode for hvordan skogsterapi helt konkret skal utføres. Er det nok med en tur i uka eller må man ha fire? Er det nok med en halvtime eller må man gå i to timer?
– Alt det levende i naturen er skjørt, men har også en stahet i seg, ifølge filosofen Merleau-Ponty. Det kan gi oss vilje til også å ville leve. Livet VIL være , og erfaringen av det, gjør oss godt! sier Solveig Bøe, professor i filosofi ved NTNU. Foto: Nina Tveter/NTNU
Naturens helbredende kraft
Selv om det ikke er analysert etter vitenskapelig metode, så er naturens helbredende kraft noe mange filosofer har tenkt mye på.
– Fra et filosofisk perspektiv er resultatene fra studier av hva det å være ute i naturen gjør med oss ikke overraskende, sier Solveig Bøe, professor i filosofi ved NTNU.
Hun peker på det grunnleggende i at mennesker også er en del av naturen.
– Går vi langt nok tilbake i vår biologiske evolusjonshistorie er vi i slekt med alt som lever og har levd. En filosof jeg har jobbet en del med, Merleau-Ponty, argumenterer for at overalt hvor det er liv i naturen er det mening. Denne meningen skaper gjenklang i oss, sier Bøe.
Hun mener at dette forklarer hvorfor det å være ute i naturen kjennes meningsfullt ut. Det kan hjelpe oss til å innse at det finnes noe som er viktigere enn det vi selv måtte gå rundt å gruble på i vårt indre.
– Ute i det grønne, omgitt av fuglesang, lyden av vann som renner, lukten av vegetasjon, forstår vi at vi er del av noe større. Det kan gjøre godt, og hjelpe oss til å glemme oss selv for en stund, sier Bøe.