Store dyr i skogen spiller en rolle i klimaendringene

Publisert

Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye. Se denne vakre filmen tatt av Torstein Sætre fra Jevnaker som viser elgen i sitt rette element.

En av de største enkeltkildene til karbonutslipp fra skogene i Norge har fire bein, gevir og veier opptil 550 kilo.

Nettopp. På snauhogde felt kan elgen redusere karbonlagringen i vegetasjonen med så mye som 60 prosent av de årlige karbonutslippene i et område, viser en ny studie.

– Elgen er en økosystemingeniør i skogen. Den påvirker sterkt alt fra sammensettingen av arter til tilgangen på næringsstoffer, sier Gunnar Austrheim, økolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han er medforfatter av den nye studien.

– Om sommeren kan en voksen elg spise opptil 50 kilo planter hver dag, sier han.

Til sammen representerer dette rundt 10 prosent av det den norske skogindustrien selv tar ut hver år, påpeker Austrheim.

Dette er grunnen til at elgen kan være ansvarlig for et såpass stort ekstra bidrag til karbonutslippene, sier Francesco Cherubini, direktør for Program for industriell økologi (IndEcol) ved NTNU. Han er også medforfatter av artikkelen.

Bildet viser den store forskjellen mellom de inngjerdede områdene og områdene utenfor. Foto: Audun Hageskal, SustHerb

Elgen påvirker vegetasjonsveksten og annet

Elgen liker å spise unge løvtrær som bjørk, rogn og selje. Derfor får små løvtrær som vanligvis dominerer i skogen etter at skogbrukeren har hugget et område, sjelden sjansen til å vokse opp.

Store trær binder opp CO2 i stammen, løvet og røttene. Elgen spiser opp denne mulige kilden til karbonlagring.

– Det var virkelig overraskende å se hvor mye elgen kan påvirke vegetasjonsveksten, karbonsyklusen og klimasystemet, sier Xiangping Hu, forsker ved IndEcol. Også han er medforfatter av artikkelen.

Forskere har visst at store dyrs beiting kan være en kilde til ekstra karbonutslipp som vi hittil ikke har tatt med i beregningen. Men få studier har beregnet presist hvor mye dette bidrar, sier Hu.

Fyller inn hullene i klimamodellene

Forskere bruker datamodeller når de prøver å forutsi ulike klimascenarier for framtida. Disse er basert på nåværende og ventede utslipp av CO2 og andre drivhusgasser.

I det store og hele er dette informasjonen vi får fra det internasjonale klimapanelet IPCC.

Nylig sa IPCC at menneskeheten ligger an til å høyne gjennomsnittstemperaturen på kloden med 2,4 grader, et godt stykke over målet på 1,5 grader som forskere er enige om at vi burde ha som mål.

Utfordringen er at klimamodellene ikke er perfekte. De blir stadig bedre, men det finnes fremdeles områder der forskere rett og slett ikke har nok informasjon ennå. Forskerne vet at det finnes faktorer som burde være med i klimamodellene, men har ikke nok data til å inkludere disse faktorene på en realistisk måte.

Effekten av store dyr er en av disse faktorene, sier Cherubini.

– Effekten av store dyr, og hva slags effekt de har på karbonsyklusen er blant de store, ukjente faktorene som gjenstår for å forstå hvordan klimaet blir påvirket, sier han.

– Denne studien gjorde det mulig for oss å sette et mål på denne effekten. Vi har noen tall som vi kan relatere til det regionale karbonbudsjettet, og som faktisk viser hvor viktige store dyr som elgen er.

Bra for skogindustrien, kanskje ikke så bra for klimaet

Forskerne greide å finne ut hvor viktig elgens rolle for klimaet er fordi de hadde tilgang til en annen, men beslektet studie som startet i 2008.

På den tida ville forskere fra NTNU og Norsk institutt for naturforskning (NINA) finne ut hvilken effekt elgen hadde på skogøkosystemet etter at et område var blitt flathugget. De så på gjenveksten, artsmangfoldet og næringsstoffer i jorda. Under flathogst blir mer eller mindre alle trærne i et område hugget.

Forskere fra SustHErb-prosjektet som ga grunnlagsdata. Foto: Anders L Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet

Den gang etablerte forskerne 47 parvise studieflater (hver på 20 x 20 meter) i områder som var blitt hugget i løpet av de tre foregående årene.

De gjerdet inn halvparten av disse flatene sånn at elgen ikke kunne forsyne seg av de smakfulle skuddene som naturlig vokser frem etter at et område er blitt hugget.

Den andre flaten i nærheten av denne ubeita flaten fikk stå åpent sånn at elgen kunne spise. Forskerne har seinere sett på hva som skjedde med gjenveksten av ulike trær og andre plantearter, samt viktige miljøforhold i skogøkosystemet på beita og ubeita flater.

De fant ut at elgen gjør den norske skogindustrien en stor tjeneste, sier Cherubini.

– Skogindustrien foretrekker bartrær som furu og gran. Så elgen hjelper dem til en viss grad fordi de reduserer konkurransen ved å fjerne mye av løvskogen, og delvis furu, mens grana får stå, sier han.

Et luftfoto av et innhegnet område (den røde boksen, en flate elgen ikke kommer til i) ved ett av de studerte områdene. Dette viser klart forskjellen i tetthet av trær, høyde og artssammensetning sammenlignet med områdene som ligger rundt. Foto: Sten Ivar Tønsberg

Fordel for klimaet, artsmangfoldet og skogforvaltningen?

Forskerne skjønte at de kunne oppsøke disse skogsflatene for å studere effekten på karbonutslippene. De kunne nemlig sammenligne forskjellene i karboninnhold mellom områdene som var beitet med de som fikk være i fred for elgen 11 år etter starten på beiteeksperimentet.

Dermed kunne de finne ut hvilke mulig tilleggsutslipp av karbon som elgen forårsaker ved å spise løvtrær.

Bjørk og andre løvtrær som rogn, selje og osp kan også hjelpe til med å øke biodiversiteten i et område, sier Austrheim. Gjennom å fjerne slike arter påvirker elgen i tillegg artsmangfoldet i skogen.

Elgen er altså ganske bra for skogindustrien, men altså ikke nødvendigvis for klimaet og artsmangfoldet.

Men det finnes gode nyheter.

Å finne en balanse

Nesten alt av den produktive skogen i Norge forvaltes gjennom flatehogst.

– Denne flatehogsten bidrar med mye god mat for elgen, sier Austrheim.

Men elgbestanden er også kraftig regulert i Norge.

– Vi regulerer ikke bare antallet elg, men også andelen av hunner, hanner og kalver for å øke produksjonen av dyr. På mange måter regulerer vi elgen mer enn de fleste husdyra her til lands, sier han.

Det betyr at det bør være mulig å finne den rette balansen mellom antallet elg og hvordan skogområdene forvaltes. Det igjen bør gjøre det mulig å begrense de ekstra karbonutslippene, øke artsmangfoldet og øke produktiviteten i skogen, mener forskerne.

– Jeg tror at etter hvert som vi skjønner sammenhengen mellom de ulike faktorene bedre, kan forvaltere komme opp med en best mulig plan, sier Cherubini. – Det kan lede til en sårt tiltrengt vinn-vinn-løsning for klimaet, artsmangfoldet og for verdien av tømmeret.

Powered by Labrador CMS