TURGLEDE: Wonja Pettersen likte ikke å gå tur alene, så hun bestemte seg for å dra i gang ukentlige turer for Tjukkasgjengens Sognsvann-avdeling. De fleste som møter opp, er enslige og har turene som et viktig sosialt samlepunkt. Foto: Heiko Junge / NTB
TURGLEDE: Wonja Pettersen likte ikke å gå tur alene, så hun bestemte seg for å dra i gang ukentlige turer for Tjukkasgjengens Sognsvann-avdeling. De fleste som møter opp, er enslige og har turene som et viktig sosialt samlepunkt. Foto: Heiko Junge / NTB

Wonja (62) startet "Tjukkasgjengen" for sofaslitere: – Gåturene har stor effekt, både fysisk og psykisk

Publisert

Har du ambisjoner om å komme i bedre form i 2022? Å være bare bitte litt mer aktiv har stor betydning for helsa, viser forskning. Wonja Pettersen har funnet sin metode.

– Jeg hadde ikke gått tur hver uke hvis jeg ikke visste at det sto en gjeng og ventet på meg, sier Wonja Pettersen.

Nesten hver eneste torsdag klokka 18 har hun de siste tre årene møtt opp ved bommen på Sognsvann i Oslo for å gå tur med Tjukkasgjengen.

Tjukkasgjengen er en lavterskel tur- og trimgruppe med flere hundre aktive underavdelinger over hele landet. 

– Jeg er ikke så veldig sporty, og liker ikke å gå tur alene, så jeg trengte turvenner. I 2018 dro jeg på landskonferansen til Tjukkasgjengen, og tenkte at dette var et utrolig bra konsept. Det er så enkelt: Det er bare å møte opp og gå, forteller hun.

Hun bestemte seg for å restarte Tjukkasgjengens Sognsvann-avdeling, der det ikke hadde vært aktivitet på lenge. Siden den gang har hun ruslet en runde på drøyt tre kilometer på torsdager, sammen med dem som måtte finne på å møte opp. 

– Gåturene har stor effekt, både fysisk og psykisk. Man kommer seg ut i frisk luft, får beveget seg og får truffet folk. Jeg har så trua på det! De fleste som møter opp, bor alene. Det er mye helse i å komme seg ut og møte andre i stedet for å sitte hjemme i sofaen, sier hun. 

I tillegg til torsdagsturene prøver hun å få seg en gåtur til i uka. 

Litt aktive lever lenger

Hvor mye må man egentlig trene for at det skal ha betydning for helsa? Ganske lite, ifølge en norsk studie.

– Hvis man sammenligner de minst aktive med de nest minst aktive, er det relativt stor forskjell i risiko for tidlig død, forteller professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder og Norges idrettshøgskole, Bjørge Herman Hansen.

I 2008 var han med på å utstyre 2000 nordmenn over 40 år med en aktivitetsmåler som skulle telle antall skritt de tok i en uke, i en undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole. De minst aktive gikk rundt 4500 skritt om dagen, de nest minst aktive gikk rundt 2000 skritt mer.

Ni år senere var 119 av deltakerne døde. 

De minst aktive var klart overrepresentert. For gruppa som gikk 2000 skritt mer per dag, var dødeligheten nesten halvert. 

– Man skal være forsiktig med å legge for stor vekt på enkeltstudier, men funnet bekreftes av mange andre undersøkelser: Effekten på helsa er størst for dem som går fra ingen aktivitet til litt, påpeker han. 

Hans studie av sammenhengen mellom antall tilbakelagte skritt og risiko for tidlig død, fikk i fjor pris for beste vitenskapelige publikasjon i idrettsmedisin.

TJUKKASGJENGEN: Tjukkasgjengen ble startet av en privatperson i Moss i 2012. Den har i dag over 370 mer eller mindre aktive underavdelinger rundt om i landet. Foto: Heiko Junge / NTB 
TJUKKASGJENGEN: Tjukkasgjengen ble startet av en privatperson i Moss i 2012. Den har i dag over 370 mer eller mindre aktive underavdelinger rundt om i landet. Foto: Heiko Junge / NTB 

Trenger ikke 10.000 skritt

Hansen forteller at man lenge har visst at det er en klar sammenheng mellom aktivitetsnivå og helse, men at man de senere årene har fått mer presise målemetoder, som gjør at forskjellene kommer tydeligere fram. 

– Når man spør folk om aktivitetsnivå, har de en tendens til å overrapportere hvor mye de beveger seg, og underrapportere hvor mye de sitter i ro. I dag bruker man ofte måleapparater i stedet for å spørre folk. Det gir et bedre bilde av hvor mye folk faktisk er i aktivitet, sier han. 

Det finnes mange råd for hvor mye man bør bevege seg, men ikke alle er like godt faglig fundert.

– Man hører ofte at man bør gå 10.000 skritt per dag, men det er ikke et tall forskere har kommet fram til, påpeker Hansen. 

Målet ble introdusert av en japansk produsent av skrittellere på 1960-tallet, og har med sitt runde tall vist seg å være seiglivet. 

Ifølge både den norske undersøkelsen og funn fra tilsvarende undersøkelser kan i stedet 7000 skritt anses som et godt minstemål.

– Bikker du 7000 skritt daglig, og du tidligere har ligget lavere, tyder både våre og andre funn på at det er av betydning for helsa. Det vil alltid være gunstig å øke aktivitetsnivået enda mer, men effekten på helsa flater ut, påpeker han.

Gjennomsnittlig steglengde hos en voksen person anslås til rundt 0,7 meter. 7000 steg daglig tilsvarer altså rundt 5 km. 

Powered by Labrador CMS