Hvor stor er sjansen for hjertestans når du trener?

Vi hører om det media: idrettsutøvere, både aktive og mosjonister får hjertestans under trening og konkurranse. Hvor farlig er det egentlig å trene? Er 90–95 % av makspuls trygt med tanke på ukjente hjertesykdommer? På NTNU har de forsket på dette. Her kommer svaret:

Det finnes ingen garanti mot å rammes av hjertestans under trening, og risikoen for en akutt hendelse er isolert sett høyere under aktivitet enn ved hvile. Samtidig er gevinsten av å trene såpass stor for helsa at det slett ikke er noen grunn til å fraråde høyintensitetstrening for folk flest.

Det er faktisk ikke spesielt vanlig at mosjonister og aktive utøvere får hjertestans under trening og konkurranser hvis man tar i betraktning hvor mange idrettsutøvere og mosjonsløp som finnes. For eksempel fullførte mer enn én million mennesker London maraton i løpet av de første 36 årene konkurransen ble arrangert (til og med 2017). I samme periode var det bare 18 tilfeller av hjertestans.

I en av studiene til NTNU fikk to hjertepasienter hjertestans i løpet av totalt 46 364 treningstimer med intervalltrening. Begge pasientene overlevde. Under rolige treningsøkter var det ett plutselig dødsfall i løpet av 129 456 treningstimer. Det var ingen forskjell i risiko mellom de to gruppene da man prøvde å gjøre statistiske analyser på det, og NTNU konkluderte med at begge treningsformene er trygge. Dette gjaldt altså hjerterehabilitering hos pasienter som allerede var behandlet for hjerteinfarkt eller angina. Dette er ei gruppe som har høyere risiko for nye hjerte- og karhendelser enn folk flest, og på generell basis har vi få betenkeligheter med å på anbefale intensiv trening helt opp til 95 % av makspulsen for de aller fleste mosjonister.

I de aller fleste tilfeller skyldes plutselig hjertestans under idrett nedarvede, medfødte eller tilegnede tilstander relatert til hjertet.

Saken fortsetter under bildet.

Fakta

Her kommer det noen fakta som NTNU kom frem til. Dette kan være vanskelig og medisinske ord blant leserne, men teksten er direkte skrevet av NTNU og vi velger å la den stå urørt.:

1. Den vanligste årsaken til plutselig hjertedød for personer over 35 år er hjertestans som følge av et akutt hjerteinfarkt. Personer som har brystsmerter ved fysisk aktivitet bør derfor oppsøke lege for nærmere undersøkelser (arbeids-EKG), eventuell behandling og treningsråd.
2. Dersom man har arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi) kan hjerteinfarkt noen ganger også ramme enda yngre personer. Ca. 1 av 300 personer har familiær hyperkolesterolemi, som gjør at det skadelige LDL-kolesterolet hoper seg opp i blodet og bidrar til at blodårene tettes av plakk. Dersom man har familiemedlemmer som har blitt rammet av hjerteinfarkt eller annen hjerte- og karsykdom i relativt ung alder, kan det være fornuftig å sjekke sine egne kolesterolnivåer også for yngre mennesker.
3. Den vanligste årsaken til plutselig hjertedød hos yngre idrettsutøvere under 35 år er antageligvis hjertemuskelsykdommen hypertrofisk kardiomyopati. Rundt 1 av 500 antas å ha hypertrofisk kardiomyopati, hvor man har en arvelig fortykket hjertemuskelvegg. Sykdommen gir økt risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og utvikling av hjertesvikt, men mange får kun mild fortykkelse av hjerteveggen og lever hele livet uten plager. Dersom man har hypertrofisk kardiomyopati bør man drøfte trening med hjertelegen sin, og for noen kan det være nødvendig å trappe ned på treningsintensiteten.
4. Også arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC) er en vanlig årsak til plutselig hjertedød. ARVC er arvelig, og forekommer hos rundt 1 av 3000 personer. Personer som har denne sykdommen bør unngå høyintensitetstrening.
5. Andre årsaker til plutselig hjertestans under idrett er ionekanalfortyrrelser som lang QT-tid-syndrom og katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT). Også disse sykdommene er arvelige, og CPVT forekommer for eksempel hos rundt 1 av 10 000. Trening frarådes for personer med CPVT.
6. Akutt hjertemuskelbetennelse og hjerterystelse (slag mot hjertet) er også potensielle, men sjeldne årsaker til plutselig hjertedød.

Dette er sjeldne tilstander, og for de fleste av oss er det liten grunn til å bekymre seg for at man har disse sykdommene. Om man har en eller flere nære slektninger som har dødd plutselig og uventet av hjertestans i ung alder, kan det imidlertid være fornuftig å forhøre seg om gentesting for å utelukke at man bærer en sykdomsfremkallende genmutasjon.

Artikkel er basert på forskning ved NTNU