Luksus(dyr)

Det beste uttrykket på Honqui ES-9 er at den er et «Luksus(dyr). Og i det uttrykket ligger det en mengde gode argumenter både for å kjøpe denne bilen – eventuelt å la være. Dog er det ingen tvil om at dette er en fabelaktig bil. Men...

La oss ta det fabelaktige først. Utseende. Bilen har en rålekker design. Det er lett å forstå at det er folk som har jobbet i designavdelingen til Rolls Royce som har jobbet med utseendet til denne bilen samtidig som de har hatt en luksusbil i tankene. Det er først og fremst fronten som gir RR-inntrykk, men i mine øyne er den rålekker rund baut.

Dersom man ser bilen i profil, er den kanskje mer ordinær og ganske lik flere av konkurrentene, men den gir et massivt og stort inntrykk når du ser bilen i levende live sammen med andre, normale biler. Jeg får vibber til gamle amerikanske flak kontra den gode gamle folkevogna når jeg ser en ES-9 i trafikken.

Lyssettingen er en del av bilens design og i front kan man se på mils avstand at det er en Honqui du møter. Morsomt er det at Honqui-logoen i fronten lyser rødt. Og at led-lysene i front gjør bilen lett gjenkjennelig når du møter den i mørket, ja på dagtid også for den saks skyld. Dette gjelder både dekorasjonslys og hovedlykter. Bilen har forøvrig tilfredsstillende kjørelys på kvelden.

Interiøret er ditto fabelaktig som eksteriøret. I bilen jeg hadde på demo ei ukes tid var det hvitt skinninteriør i anatomiske tilpassede seter. Her er de nok ikke bedre enn konkurrentene, men like fullt rålekkert. Det som imponerte meg mest var veggen av led-skjermer i dashbordets fulle lengde. Her har man full digital kontroll på bilens funksjoner samtidig som at man har et levende multimedia-anlegg. Sammen med interiørlys i forskjellige farger kan det fort minne om et cockpit i et fly – eller at man er på kino. På passasjersiden er det klargjort for å se film mens man kjører. Deilig. Det er forøvrig lett å la seg begeistre av utseende, men en ting trekker ned.

Lyden på DAB-radio, og anlegget forøvrig, er for dårlig og ligger et godt stykke etter konkurrentene. Når vi vet at nordmenn elsker fete lydanlegg i bil, burde dette vært fikset. Importøren sier at det kommer en ny versjon software som vil forbedre dette og det tror jeg dem på. Spørsmålet er bare når denne oppdateringen kommer. At Norge er et av få DAB-land er ikke noen hindring for at fremragende kinesiske teknologer burde fikset dette i utgangspunktet.

Plassen i bilen er formidabel. Det er en beinplass både i seks og sjuseteren som imponerer. Dog er det minimalt med bagasjeplass dersom man velger å kjøre som sjuseter. Men i dette tilfelle kan man henge på en henger. Bilen kan dra opp til 1500 kilo.

Kjørekomfort er god men utmerker seg ikke i forhold til eksempelvis Tesla eller Nio som vi har testet og prøvekjørt tidligere. Bilen er tung(2,7tonn) men ligger overraskende bra på veien dersom man trøkker til litt på pedalen. Den er utstyrt med 551 hk og gjør, i sportsmodus, 0-100 på 4,7 sekunder, omtrent det samme som en Tesla X-standard.

Det er tre kjørealternativer: economic, comfort og sport. I økonomi-modus faller flere av de digitale mulighetene bort, blant annet slukkes led-skjermen på passasjersete i tillegg til at interiør-lysene slukkes. Motorkraften går betydelig ned slik at akselerasjonen ved vanlig pådrag blir rett og slett kjedelig, ikke minst hvis du ønsker å bruke gasspedalen økonomisk. Men, som jeg skal komme tilbake til, skal denne bilen ha grei rekkevidde, er det kun et alternativ: å kjøre på det mest besparende - og særdeles kjedelige - alternativet.

Og skal man gjøre det, blir liksom noe av «wow-faktoren» til denne bilen borte. Imidlertid tror jeg ikke man har noe valg for bilen sluker strøm. Jeg kjørte denne bilen tur retur Stavanger med temperaturer mellom 15-20 varmegrader - og det på ganske tørre veier. Det var da jeg fant ut at dette er ikke en bil som egner seg til langkjøring. Jeg nekter å tro at oppgitt rekkevidde på disse bilene er i nærheten av å stemme. Jeg kunne maks, i økonomi-modus, kjøre 30 mil før jeg måtte lade. Jeg kjørte veldig forsiktig og holdt meg langt innenfor fartsgrensene. På distansen Lillehammer-Stavanger, måtte jeg lade fem ganger – og jeg brukte nesten fire og en halv time ekstra på turen. Det var umulig å få bilen under 32kw/t i forbruk. Hadde jeg kjørt en «raskere» modus, tør jeg ikke tenke på rekkevidde samt forbruk. Og det er her «dyr» i «Luksus(dyr)» kommer inn i bildet. Jeg brukte pinadø nesten 5000 kroner i strøm på denne turen. I min verden er dette håpløst – både utgiftsmessig og tidsmessig.

Ser man bort i fra strømforbruket vil jeg likevel slå fast at dette er en fabelaktig bil som vekker oppmerksomhet når man kommer. Selv om den har vært på markedet en stund, har den fortsatt wow-effekten i forhold til andre biler.

Helt til slutt:

Jeg var innom en av Motorforum butikkene i Innlandet hvor jeg så denne bilen utstilt. Dette var før jeg hadde bilen på test. Jeg spurte om jeg kunne få en liten prøvetur. Svaret fra selgeren forundret meg:

-Dersom du kan fremvise at du har kontanter eller finansiering, tar vi deg gjerne på en prøvetur.

-Jaha, tenket jeg. Jeg så, som riktig var, for fattig ut til å kjøpe eller ha en slik bil. Selgeren var heldigvis en utpreget og god menneskekjenner.

Da kan jeg legge til at bilen kommer i tre utgaver med forskjellig utstyrs-utrustning: Den billigste koster 699.999 kroner, den dyreste litt under 850.000,- Det er fullt ut konkurransedyktig i dagens elbil-marked.

Men husk at du, ved prøvekjøring, må ha med en koffert full av penger eller et finansieringsbevis. Og ta på deg en fin dress og slips er du snill. Slik at du ser rik ut.

Uansett: God fornøyelse. Det er en flott bil.