HER KAN DU GÅ INN PÅ KONDISKALKULATOREN
Mer enn åtte millioner mennesker over hele verden har testet denne Kondiskalkulatoren som NTNU har. Her kan du få svar på hvordan du ligger an, men som alt annet er det viktig å ikke kjøpe svarte 100%.
Beregner kondisjon nøyaktig
I 2007 og 2008 deltok flere tusen nordtrøndere på Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). I tillegg til å gjennomføre alle de andre målingene og spørsmålene i HUNT-studien, fikk de målt oksygenopptaket sitt med en treningstest på tredemølle.
Dermed kunne vi finne ut hva som var de viktigste faktorene som forteller hvilken kondisjon friske kvinner og menn kan forvente å ha. Det er disse faktorene – nærmere bestemt alder, midjemål eller BMI, fysisk aktivitet på fritida og hvilepuls – som er inkludert i formelen som danner grunnlaget for Kondiskalkulatoren vår.
Senere har vi vist at Kondiskalkulatoren sannsynligvis kan gjøres enda litt mer presis for eldre hvis man legger til målinger av lungefunksjonen i formelen, blant annet tester man enkelt kan gjøre hos fastlegen. Vi har imidlertid ikke laget en egen kalkulator som inkluderer lungefunksjonstestene, og den opprinnelige formelen vil være presis nok også for eldre. Studien ble gjennomført ved hjelp av direkte kondisjons- og lungefunksjonsmålinger av deltakerne i Generasjon 100-studien.
Avslører din helserisiko
Etter at kalkulatoren var laget, dokumenterte vi at kondisjonstallet du får estimert, har stor betydning for hvor lenge du kan forvente å leve. Det er disse resultatene som gjør at vi nå anbefaler alle leger å bruke Kondiskalkulatoren for å oppdage pasienter som har spesielt høy helserisiko. Vi benytter fortsatt Kondiskalkulatoren i mye av forskningen vår, og resultatene gjør oss mer og mer overbeviste om at kalkulatoren kan være et svært enkelt og nyttig verktøy i arbeidet med å forebygge livsstilssykdommer.
Forutsier tidlig død
Ved hjelp av kalkulatoren beregnet vi kondisjonen til 37 000 friske personer som deltok i HUNT1 på 1980-tallet. Deretter undersøkte vi hvordan det hadde gått med dem de neste 24 årene. Det viste seg at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom sank med 21 % for hver økning i kondisjon på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET. Dette gjaldt selv om vi justerte for andre faktorer som kunne ha påvirket resultatet. Risikoen for å dø uansett årsak i løpet av oppfølgingsperioden ble også gradvis lavere jo bedre kondisjon man hadde.
Tallet man får fra Kondiskalkulatoren er dessuten det eneste man trenger for å beregne risikoen for tidlig død hos antatt friske. I en annen artikkel viser vi at kalkulatoren vurderer risikoen omtrent like godt alene som når man inkluderer tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i vurderingen. I disse analysene inkluderte vi nesten 40 000 nordtrøndere som ble fulgt i opptil 17 år.
Forutsier hjerteinfarkt og hjertekirurgi
Kondiskalkulatoren avslører også risikoen for å få et akutt hjerteinfarkt. Med data fra 26 000 middelaldrende og eldre friske kvinner og menn som deltok i HUNT2, viste vi at kondisjonen hang spesielt tett sammen med risikoen for infarkt blant kvinner. For hver økning på 3,5 kondisjonstall var risikoen 11 % lavere for kvinner og 3 % lavere for menn.
I tillegg har vi vist at man har lavere fare for å måtte hjerteopereres, jo høyere kondisjonstall man oppnår med Kondiskalkulatoren. I denne studien fulgte vi mer enn 45 000 personer i ca. 20 år, og viste at risikoen for koronar bypass-kirurgi var 11 % lavere for hver økning på 3,5 kondisjonstall.
Samme studie viser også at sjansen for å leve lenge hvis man likevel skulle trenge en hjerteoperasjon, er høyere jo bedre estimert kondisjon man har. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen for tidlig død etter hjertekirurgi med 15 %.
Avslører faren for atrieflimmer
Vi har også publisert resultater som viser at bedre kondisjon beregnet med Kondiskalkulatoren, innebærer lavere risiko for å få atrieflimmer. Også det å få bedre kondis over tid, ser ut til å være gunstig for å hindre flimmer. For kvinner var hver økning på 3,5 kondisjonstall koblet til 16 % lavere risiko, mens den tilsvarende risikoreduksjonen var på 5 % for menn. Studien baserer seg på data om 40 000 kvinner og menn som deltok i HUNT3, hvorav over 22 000 også hadde deltatt i HUNT2 elleve år tidligere.
Nøyaktig og nyttig også ved atrieflimmer
Vi har også bekreftet at Kondiskalkulatoren beregner kondisjon nøyaktig for personer som har etablert hjerteflimmer. Basert på kondisjonstester fra 652 flimmerpasienter som deltok i Kondisprosjektet i HUNT4 viste vi at kalkulatoren, som i utgangspunktet er laget for friske, treffer godt også for de fleste med atrieflimmer. Menn fikk i snitt et estimert kondisjonstall som var 2,5 høyere enn det reelle kondisjonstallet sitt, mens forskjellen for kvinner var på marginale 0,2 kondisjonstall.
Hovedresultatene fra den samme forskningsartikkelen viser at personer som allerede har atrieflimmer har lavere risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdom jo høyere de scorer på Kondiskalkulatoren. Fjerdedelen med best kondis hadde 30–40 % lavere risiko for å få dø i løpet av oppfølgingsperioden sammenlignet med de med dårligst kondisjon, noe som også gjaldt dødsfall fra hjerte- og karsykdom. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank helserisikoen med 12–15 % i denne studien, som inkluderer drøyt 1000 kvinner og menn med en bekreftet atrieflimmerdiagnose som ble fulgt i inntil ni år.
Avdekker risikofaktorer
Sannsynligheten for å ha opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, er mangedoblet for personer som både har dårlig kondisjon målt med Kondiskalkulatoren og sitter mye stille i løpet av dagen. Sammenlignet med den tredjedelen som sitter minst og måler best kondisjon, er det opptil 50 ganger mer sannsynlig at man har høyt midjemål og minst to andre risikofaktorer dersom man er blant de minst spreke og samtidig blant dem som sitter mest stille.
Samme studie viser at god kondisjon estimert med kalkulatoren ser ut til å kunne oppveie helsefarene ved mye stillesitting. Personer som scorer høyt på Kondiskalkulatoren, men som sitter i minst sju timer hver dag, har ikke flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn like spreke personer som sitter i ro mindre enn fire timer om dagen. Blant personer med dårligere kondis er derimot mer stillesitting knyttet til økt hjerte- og karrisiko. Denne studien benytter data fra mer enn 26 000 deltakere i HUNT3.
Lavere depresjonsrisiko
Gjennomsnittlig eller bedre kondisjon beregnet med kalkulatoren indikerer også lavere sannsynlighet for å ha depresjon, og lavere risiko for å få depresjon i løpet av det neste tiåret. De 40 % med best kondis hadde 26 % lavere sannsynlighet for å være deprimerte sammenlignet med de 20 % som hadde dårligst kondisjon i en studie av 26 000 HUNT2-deltakere. Blant de 14 000 deltakerne som også deltok i HUNT3 elleve år senere var risikoen for depresjon rundt 20 % redusert dersom man var blant de 80 % som hadde best estimert kondis.
Videre har vi vist at personer som har god beregnet kondis og som bedrer symptomer på depresjon over tid har redusert risiko for tidlig død. Studien baserer seg på data om mer enn 15 000 middelaldrende kvinner og menn som deltok i både HUNT2 og HUNT3.
Hør en mer utfyllende omtale av studien i CERG-podkasten:
Les mer om forskningen vår om kondisjon og mental helse
Færre søvnproblemer
Jo bedre kondisjon målt med kondiskalkulatoren, jo lavere er også risikoen for å få behov for sovetabletter i løpet av det neste tiåret. Vi benyttet kalkulatoren på nesten 35 000 deltakere i den tredje HUNT-undersøkelsen mellom 2006 og 2008, og koblet resultatene sammen med data fra Reseptregisteret.
Ca. 5800 av deltakerne fikk forskrevet sovetabletter for første gang i årene fram til 2018. Det viste seg at risikoen var 4-5 % lavere for hver økning på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET, selv etter at vi hadde tatt høyde for andre faktorer som potensielt kunne ha forklart sammenhengen mellom kondisjon og framtidige søvnvansker. Sammenhengen var sterkest blant menn og personer over 65 år.
Større hjerne og mindre demens
Både de som opprettholder god kondisjon og de som forbedrer kondisjonen sin over tid har 40–50 % redusert risiko for å få demens sammenlignet med de som har dårlig kondis. Også risikoen for å dø av eller med demens er betydelig redusert ved god kondis. Vi har fulgt over 30 000 nordtrøndere i opptil 30 år, og målte kondisen deres med Kondiskalkulatoren både på 1980- og 1990-tallet. For hvert 3,5 kondisjonstall aldersjustert forbedring i kondisjon mellom de to HUNT-utgavene var risikoen for demens 16 % lavere.
Les mer om forskningen vår om kondisjon som Alzheimers-medisin
Dårlig kondis over tid framstår som en uavhengig risikofaktor for å utvikle demens og for å dø som en følge av demensen. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)
Bedring i beregnet kondis er også forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. I HUNT3 fikk 751 nordtrøndske 50–67-åringer scannet hjernen. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.
Les mer om forskningen vår om trening og hjernehelse
Kondismålinger fra kalkulatoren vår kobles til størrelsen på viktige hjerneområder. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)
Lavere risiko ved fettlever
En annen av artiklene våre viser at personer med dårlig beregnet kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom scoren på Kondiskalkulatoren er lav.
Ler mer om forskningen vår om trening og fettlever
Kondiskalkulatoren vår avslører sannsynligheten for å ha fettlever i langt større grad enn selvrapporterte aktivitets- og inaktivitetsvaner. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)
Unik database for hele verden
Ved hjelp av svar fra mer enn 730 000 friske personer som har testet Kondiskalkulatoren, har vi laget en database over kondisjonsnivået til folk fra ulike deler av verden. En slik database kan i kombinasjon med Kondiskalkulatoren potensielt brukes av helsevesenet i alle land til å identifisere befolkningsgrupper og enkeltpasienter med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer. Noen få utvalgte resultater fra databasen:
- Gjennomsnittsmannen i verden har et kondisjonstall på 50,4.
- Gjennomsnittskvinnen i verden har et kondisjonstall på 40,6.
- Gjennomsnittsmannen sitter stille 7,2 timer hver dag.
- Gjennomsnittskvinnen sitter stille 6,8 timer hver dag.
- Regelmessig fysisk aktivitet veier opp for antall timer stillesitting: Personer som oppgav at de trente nok til å oppfylle anbefalingene fra helsemyndighetene, hadde vesentlig høyere estimert oksygenopptak enn de som ikke gjorde det. Og det gjaldt uansett om man rapporterte å sitte mye stille eller ikke.
- Det makimale oksygenopptaket er lavere jo eldre man er.
Les hele forskningsartikkelen:Global Fitness Levels: Findings From a Web-Based Surveillance Report
Egen Kondiskalkulator for personer med leddgikt
Kondiskalkulatoren vår er ikke like nøyaktig for personer med leddgikt som for folk flest. Nå har vi vært med på å utvikle en ny kondisformel basert på tester av det maksimale oksygenopptaket til 93 personer med leddgikt.
Mer nøyaktig
Denne formelen gir et langt bedre estimat av kondisjonen til denne pasientgruppa enn den vanlige Kondiskalkulatoren – særlig for de som har dårlig kondis. Helsepersonell bør derfor bruke den nye, sykdomsspesifikke kalkulatoren til å vurdere kondisjonsnivået til leddgiktpasientene sine og motivere dem til å være fysisk aktive.
Prøv den nye Kondiskalkulatoren for personer med leddgikt
For å benytte kalkulatoren trenger man informasjon om sykdomsaktiviteten den siste uka, men vi har også laget en alternativ formel som kan benyttes hvis man ikke har denne informasjonen. Denne er tilgjengelig i abstraktet til forskningsartikkelen.
Raskere kondisjonsfall
Kondisjonen er både lavere i utgangspunktet og synker raskere hos personer med leddgikt enn i befolkningen for øvrig. I løpet av de elleve årene mellom den andre og tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag sank estimert kondisjonstall med 8,3 ml/kg/min for deltakerne med leddgikt, sammenlignet med 6,7 ml/kg/min for like gamle personer fra den generelle befolkningen.
Koblet til økt dødelighet
Kondiskalkulatoren spesifikt utviklet for leddgiktpasienter gir en god pekepinn på hvor lenge personer med leddgikt kan forvente å leve: Lavere kondisjonstall betyr høyere risiko for tidlig død. Tre fjerdedeler av alle med leddgikt har dårligere kondisjon enn gjennomsnittet for sitt kjønn og alder, og den lave gjennomsnittskondisen forklarer i stor grad hvorfor denne pasientgruppa generelt sett lever kortere enn folk flest.
