Ubehagelig og flaut

Er det en konflikt eller hva er det? Mellom brødrene Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås? Og Gjert? Uavhengig av hva det er, føles det ubehagelig. Og «hva det nå enn er» blir allemannseie fordi vi her snakker om en stor verdensstjerne og en som er i ferd med å bli det – og hvor pappa til den ene har gjort et eller annet som sønnene hans ikke tolererer. Det må jo være utrolig vanskelig for Narve å stå midt oppe i dette her.

Når de to superløperne kommer i pressesonen, blir jeg både flau og litt lei meg når de får spørsmål om hverandre og familiekonflikten fra mine kollegaer i pressen. At dette er en sak som folk klikker på av ren nyskjerrighet, er ikke vanskelig å skjønne. Gjert, Jakob og Narve selger aviser så det griner.

Men flau blir jeg – okke som.

Det må være vanskelig for tre sønner å gå til det skrittet de har gjort. Det må føles vondt for Gjert at sønnene hans ikke vil vite av ham. Og det må føles jævlig for Narve, som står midt i mellom, rett og slett fordi han har gjort en sportslig prioritering for å bli best mulig.

Resultatet tyder jo på at han har gjort det rette. Han og Gjert har klart det. Narve har blitt en løper i verdensklasse.

Hva som har blitt sagt og gjort er det ingen av oss som vet – og vi har heller ikke noe med det. Men vi ser at NFIF blir dratt inn i det slik at de, uomtvistelig etter press fra brødrene, nekter Gjert akkreditering for å følge Narve. Således blir dette «hva det nå enn er» enda mer innviklet, ubehagelig – og jeg vil si ganske flaut for alle involverte og de som spør og graver.

Fra hele mitt hjerte: det må gå an mellom sportskompiser og tidligere nære venner og si hei, gratulerer og flink gutt. Og for hele familien Ingebrigtsen så skal dere vite at jeg sender dere gode tanker langt ut over det sportslige. Håper dere finner fred og fordragelighet. Blod er tross alt tykkere enn vann.