Eystein Hagen: blottlegger seg som artist og menneske

Artist: Eystein Hagen

Tittel: Mot

Album: 10 stk låter

Plateselskap: Eystein Hagen Records

Eystein Hagen, artisten, forfatteren og ildsjelen fra Gran på Hadeland har kommet med et nytt album. Tittelen er MOT. Og ja, det krever mot å blottlegge seg både som artist og menneske. Eystein gjør begge deler. Først det positive.

For meg er det låta «Mannenmin» som passer Eystein sin stemme aller beste på dette albumet. En rolig ballade med et fremtredende piano berørt av Trond Nagell Dahls fingre pluss en skarptromme med ganske så løs fjær på underskinnet i rytmisk ekko som de mest fremtredende instrumentene. I mine ører fungerer dette veldig fint sammen med en godkjent tekst. Eysteins stemme, som jeg skal komme tilbake til, fungerer veldig fint i dette landskapet. Dynamikken er der, følelsen bak ordene er der, stemmeklangen (uten å presse) er der. En befriende gitarsolo, så enkel og så melodiøs, føles deilig. Men det jeg ikke skjønner noe av, er «gospelkoret» som plutselig kommer inn under gitarsoloen på denne låta. Den sto så bra alene at overlessing virker unødvendig.

Instrumentalt er jeg begeistret for gitarspillet. Trond Meberg Lysenstøen gjør mange lekre og melodiøse ting med deilig gitarlyd. Øyvind Larsen har også vellykkede innspill. Medprodusent til Eystein er Trond Nagell Dahl. At han viser klasse, er en selvfølge. Det samme med trommene til Thomas Gallatin. Kult. Og når denne gjengen er nevnt, skal vi ikke glemme Levi Bergerud.

Lydbildet? En veldig fremtredende skarp på de fleste låtene. Jeg kunne ønsket meg litt mer variasjon i perk-delen. Deilig befriende å få en annerledes trommelyd på min favoritt, «Mannenmin». Og noen ganger kunne jeg ønske meg et mer tørt lydbilde. Altså, mindre klang. Derfor kan lydbildet på uptempo-låtene minne om en digitalisert rockeproduksjon fra 80-90 tallet da Lexicon-klanger og høy skarp var in. Men herregud: la ikke det bli et negativt stempel. Langt derifra.

Så til Eystein Hagen. Han har lagd mange fine låter på dette albumet selv om den store hiten antageligvis mangler. Tekstene holder i massevis, MEN. Og det er er stor MEN:

Eystein har ingen rockestemme. På de mest uptempo låtene presser han stemmen for mye. Det går ut over pitch(å treffe tonen), spesielt når han går fra en tone til en annen. Her bruker han tid for å justere pitchen slik at han treffer. På utpust, fordi han presser såpass mye, har han derfor ikke så mye igjen av luft. Dette resulterer i at han ikke klarer å holde tonen lenge nok. Jeg er litt overrasket over at det på enkelte steder kan låte litt surt. Ikke ofte man hører det på album i dag. Burde det vært gjort en bedre jobb i autotune?

Eystein: finn deg låter som passer stemmen din og ikke nødvendigvis musikksmaken. Jeg minner deg på «Mannenmin».

Eystein Hagen er en vanvittig ressurs for Hadelands-regionen. Kreative sjeler har ofte mange drømmer og tanker med ditto skaperlyst. Eystein er en slik. Han er Hadelands diamant. Han er en person som drømmer, skaper – og gjennomfører. For de aller fleste blir det med drømmen. Eystein Hagen skal og må applauderes for alt han holder på med. Hadde albumet og Eysteins stemme holdt seg til type «Mannenmin», kunne dette fort blitt en femmer på terningen. Jeg vil så gjerne gi han det, men må dessverre nøye meg med en sterkt treer i terningkastet.

Samtidig vil jeg anbefale folk å laste ned samt kjøpe albumet. Det holder jo i massevis. Heia Eystein.